Fiskedikt og ørretpoesi

Da Jegeren ble Fiskeren

2012-01-23T13:50:00.001-08:00

Kom over diktet JEGEREN av Kolbein Falkeid

og med noen enkle tastetrykk omdannet jeg det

til noe som føles mye mer

relevant…..

FISKEREN

Gjennom det kortvokste krattet

går fiskeren. Hånden

rundt fluestangen, fingeren

på snøret. Han vet

hvor fisken står, kan

elven.

Kanskje ørreten vet det samme:

Hvor fiskeren er? Fiskerens hjerte

er fanget fiskens garn.

Mvh

Rotor

Ikon

2012-01-16T13:13:00.000-08:00

Fra "never ending season" mottok vi i høst en ikonisk hilsen fra sommeren i fjellet.
Igjen må redaksjonen få beklage sin sendrektighet(minner forøvrig om evnen til å gi tilslag).
Herved er diktet delt:

ved bredden av det

lille tjernet hadde

stanga lagt seg til hvile

på skrå

over restene av det som

en gang hadde vært en

pram

verden trenger ikke lenger ikoner

olav “never ending season” thomassen

Nyttårsdrøm fra Øst

2012-01-09T13:44:00.001-08:00

Fra vår venn i Øst mottar vi ikke bare de vakreste bilder.
Se bare hva Rotor har kommet over, antakelig i en lun vik:

Jeg vil gjerne viderformidle dette diktet av Chi-Wu Ch´ien som levde på 700-tallet. Det er gjendiktet av Arne Dørumsgaard. Hvor mye har forandret seg på 1300 år?

I EN BÅT PÅ JO-YA-FLODEN OM VÅREN

Fåfengte drømmer tar aldri slutt,
og nu vil jeg nære dem, hva som enn måtte komme.
Jeg legger ut på sjøen i min båt
før aftenvinden streifer blomstenes leber.
Mot natten driver jeg inn i en lun vik,
høit over fjellet tindrer sydstjernen.
Der siger tåken inn - den svever myk og sakte,
månen duver mellem skogens trær.
Jeg ønsker bare å legge ned
de byrder verden gav mig å bære,
og leve som en gammel mann
på vei til stranden
med sin fiskestang.

rotor

Sommerminner

2011-11-13T13:24:00.001-08:00

Vi har hatt en relativt tørr og mild november så langt. Litt frost, noe tåke, men mye mildhet og tildels vennlighet i været.
Fra en av våre trofaste bidragsytere, om enn med tildels stor variasjon i kvalitet og pålitlighet mht leveranse, har vi mottatt noen linjer som skal minne oss om at noen tørre dager i november er ikke å forakte.
Sommerens mange våte og resultatløse turer tatt i betraktning:

Sommerminner

Aldri var vannene
så våte
Aldri var myrene
så møre
Aldri var himmelen
mindre høy.

Aldri var timene
tyngre,
lengre,
tausere.

Vi spurte oss selv
- det var ingen andre å spørre,
vi hvisket i skogene og på fjellet
- det var ingen grunn til å rope.
Hvor mange dager, netter, timer og minutter,
hvor mange uker, måneder?

Det fortsatte å regne.

Svaret, min venn, det kom med regnet.
Svaret, det kom,
med mer regn.

Møre Myrhull

Om å ta en Nansen

2011-11-06T11:39:00.000-08:00

Redaksjonen har igjen mottatt et sangbart fiskedikt som beveger seg i grenselandet for hva vi vanligvis sender ut. Diktet har imidlertid poetiske kvaliteter som gjør at mulige assosiasjoner i retning Nansen heller får tåles. Redaksjonen begynner dessuten å bli vandt til krass kritikk, og stålsetter seg.

Kjære redaksjonssekretær:
Noen ganger må selv navngitte fluefiskere ta en nansen:

himmelen, plantene, myra
døgnfluer, klekking og sang
fisken glir stille langs myra
fiskeren løfter sin stang

alt vil han kaste mot vaket
kjærlighet, avmakt og lyst
nølende slipper han taket
gundersen blotter sitt bryst

naken står kroppen og dirrer
armen blir ett med sin stang
øynene ber mens de stirrer
dagen er tidløs og lang

olav “syv lyr på en rosa muddler forrige helg” thomassen

I kveld

2011-10-27T07:02:00.000-07:00

Redaksjonen har mottatt følgende henvendelse fra vår eminente fisker og lyriker Gunder Zen. Vi vil ikke gå inn i en heftig debatt, men viser til vår forrige utsending hvor vi nettopp luftet en viss tvil og frykt ved å sende ut en så vidt utagerende sang.
Zens innlegg har vi dermed ingen betenkeligheter med å dele:

Et av verdens beste fluefiskerband kan ikke ha på seg at øvelsene beskrives som rene fylleslag. Tvert imot hersker det en følsom og var stemning over de inderlige og nyskapende tolkningene av kjente og kjære fluefiskerlåter. Ja for mange av bandets medlemmer er ikke avstanden lang fra svingende stenger til swingende musikk, slik det så fint skildres i vedlagte tekst.

I KVELD

I kveld
skal ørreten vake i glassene,
og lufa vibrere
av single malt imitasjoner
I kveld skal vi fiske i kulpene
ved Bordaux og Cote du Rohne
og snellene skal synge
som lommelerker
til langt ut på backingen,
I kveld skal fluesnørene stemmes i moll
og bluesen renne som bekker
i blodårene
I kveld skal gitarene vake
i Missisippi og Jordan River,
od lyden skal spre seg som ringer i vann
Og månen skal filme det hele
i slow motion.

Gunder Zen

Et fiskedikt roper på en melodi

2011-10-24T11:41:00.000-07:00

Det hender - dog ikke ofte - men det hender en sjelden gang at redaksjonen kommer i tvil.
Denne gang gjelder ikke tvilen de poetiske og eller de sanglige kvaliteter.
Denne gang er tvilen knyttet til navngivelse av levende og ekte fiskediktere (men obs, det er ikke snakk om en enkel Nansen, om vi kan formulere det slik).

Dog allikevel, på tross av tvilen, siden det er en av ringens ivrige bidragsytere, dvs både til fiskediktringens og til ringens mange jule- og andre bord, og ikke minst fordi han også er an av de aller ivrigste fiskerne, så feier vi all tvil til side, og publiserer til og med i glede følgende linjer og vers. Selv om det altså kan gi et noe skjevt bilde av redaksjonens samlinger.

Vi gjengir mailen i sin helhet:

Hei redaksjonssekretær,
I beste Hank Williams-ånd vil jeg gjerne publisere følgende dikt:

svirebrødre spiller høyt og skråler
gundersen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men gundersen er fyllesjuk og klein

jeg hadde knyttet flua på mitt snøre
jeg hadde løftet stanga til sitt kast
da hørte jeg de rope mot mitt øre
en bønn om edle dråper og en rast

svirebrødre spiller høyt og skråler
lindrupsen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men lindrupsen er fyllesjuk og klein

den hand som løfter handa for å skåle
den skulle holdt sitt grep rundt hov og stang
den skulle fått sin varme ifra bålet
den skulle landet kubber dagen lang

svirebrødre spiller høyt og skråler
eriksen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men eriksen er fyllesjuk og klein

olav “neverendingseason” thomassen

De innerste sirkler

2011-10-16T13:30:00.000-07:00

Gunder Zen

Fiskelimericks

2011-10-09T14:19:00.001-07:00

Fortelling og poeng om fiske
når ikke ignoranter og griske
modig mann søker mot null
av andre opplevd som tull
gevinsten topper enhver klassisk sviske

En langvarig søken med fiske
ga refleksivt tanker om Giske
hva var det han gjorde
i naturen å spore
en bragd vi om knapt nok kan hviske

Med stanga i helspenn på fjorden
i blågrønne dyp så jeg sporden
en voksen med veldig styrke
jeg skulle valgt fiske som yrke
men pokker; der sleit'n, det gjorde'n

En ihuga fisker fra Troms
ble dritlei av skjema og moms
nå lever'n på toppen
det kribler i kroppen
han endte som sportsfiskerboms

Tormods

Flere fiskelimericks er velkomne!

Aure

2011-09-26T12:08:00.000-07:00

Jeg har med tiden
fått den evnen
til å se
folks aure,
som et sølvskimrende bånd
rundt pannen
hos noen eller
svakt rosa
hos andre,
som tegn på
et hemmelig brorskap
Men mange mennesker
har ikke aure

Kåre Kråkedal

LENGE FØR ISEN LA SEG

2011-05-08T13:14:00.000-07:00

Jeg har gått på vannet

og stått med skiene på

der min Caddis med

vinger av Organsa

vrikket seg over

vannspeilet

Jeg har stått på isen

der vannspeilet knustes

og en ørret på 1,2

slukte flua og dro den

med stor kraft

mot dypet

Jeg har stoppet opp

der fisken lot seg forføre

av min kunstferdige flue

og der den langsomt

skled inn i hoven

lenge før isen la seg

rotor

Fluefiskeren ved Fiskumvannet

2011-03-27T11:50:00.000-07:00

Det lysner folkens. Lenger dager, enda lengre kvelder - og isfritt langs Hurumlandet.
Selv om årets første tur ikke ga direkte føling i fjæra, så var det jammen ikke langt unna. Det var i alle fall mange andre følelser der.
Og så vakkert da!
På Fiskumvannet ved Darbu ligger fortsatt isen.
Og av denslags kan det bli dikt en vakker marsmorgen:

Fluefiskeren ved Fiskumvannet

Morgen i mars.
Lav sol over Fiskumvannet.
Råtten snø og død is.
Vakmannen drømmer
om livet
i dypet
under isen.

Han finner fram
fisketingene sine.
Fiskehatten og fiskevesten.

Han setter sammen fluestanga,
finner fram flueboksen,
fiskesnøret, fortommen og spissen.

Sola kjærtegner
vinteransiktet
og de bleke hendene,
varm vind hvisker vennlig
om livet
i dypet
under isen.

Vakmannen venter ved iskanten.
Så lar han snøret suse
over snøen og
over verden langt der nede
i dypet
under isen.

Vakmannen lar snøret fly
lar det sveve i lange, dovne drag,
før det legger seg til ro.
Over dypet
under isen.

Vakmannen venter ved iskanten.
Lar snøret hvile,
den rette linjen mot horisonten
den gode drømmen
om livet
i dypet
under isen.

Mens vakmannen venter
Skjer det.
I dypet.

(Fiskumfiskeren)

Ikke akkurat enspora

2011-03-13T14:23:00.000-07:00

Nei, enspora er jeg dog ikke
det er viktig å bruke livet
fluestang eller pilkestikke
krok etter laks eller gjedde i sivet

best inne på fjellet under stjernene
som å vandre på et flyvende teppe
ute ved sjøen blant ternene
og få sværinger jeg må kleppe

forunderlig liv og magiske stunder
en søken etter møtet med det andre
alene eller med venner og hunder
biotopiske mønstre i det rå og det tandre

klart jeg må fiske og gjerne få fisk
underarmskast, spey eller sena over hue
mye trist materie vi får over disk
noe annet er kilosrøye med lita, rød flue

Tormod
ikke akkurat sol-løs

Å LESE ELVEN

2011-03-02T10:56:00.000-08:00

Jeg leser elven, i drømmen,
fra A til Y.
Bokstavene i strømmen
søker ly.

Men ørreten, min sultne venn,
lar dem bare gå.
For de beste står igjen:
Æ,Ø og Å.

Ø.R. Reten

Boksen trenger ikke flere fluer

2011-03-02T10:54:00.000-08:00

boksen trenger ikke flere fluer

de som bor der nå bør snart bli brukt

når du kaster mykt fra breddens tuer

hvilken flue får sin første flukt?

den som flyter best på vannets hinne?

den som alltid er ditt siste håp?

prøv en krok fra dypet av ditt minne

la den glemte få sin første dåp!

Olav

LENGSEL

2011-03-02T10:38:00.000-08:00

Ørretsommer, ørretsprett
ørretsult, ørretmett
ørretfiske, ørretfangst
ørretfluer, ørretangst
ørretvak, ørretvik
ørretbrak, ørretlik
ørretpanne, ørretbål
ørretdram, ørretskål
ørretvann, ørretelv
ørretvind, ørretskjelv
ørretskryt, ørretjug
ørretsagn, ørretsug
ørretslipp, ørretslapp
ørretstreit, ørretjapp
ørretlyder, ørretbåt
ørretlatter, ørretgråt

«Telemarkskongen»

Sausen

2011-02-23T10:22:00.001-08:00

Hvite vidder
og frosne vann.
Hytta ligger i le
bak knausen.

Vi lengter mot vår
og det vi kan.
La fluene fly.
Den gode sausen.

Knaus fra Kråkedal

Tørrfluepakten

2011-02-14T10:55:00.000-08:00

Nå rusler dagen
sakte mot kveld.
Han sitter ved peisen,
stille for seg selv.

Det er godt å leve,
fint å være frisk.
Og snart er det vår.
Klart for årets første fisk.

Den venter i dypet,
også den stille
for seg selv.
Skiller neppe
på dag og kveld.

Den beveger seg lite,
men også den er frisk,
vet ikke selv
at den kan bli
årets første fisk.

Så venter de begge,
fisk og mann.
Å spå vårens utfall
er det ingen som kan.

Men lengte, det gjør de,
etter livet og jakten.
Begge er fanger -
av tørrfluepakten.

Arne fra Åmotsdal

Den vesle innlandsfiskeren

2010-12-23T14:16:00.000-08:00

Fiske på isen er kaldt.
Lite fisk er å få.
Fisken svinsar i djupet,
vil ikkje bite på.

Overimorgen er jul -
dermed er fisket slutt.
Betre meg og min julefisk,
no gjeld det å stå her trutt.

Inne i stoga er varmt
av bakst og juleonn.
vegen min eigen endar der,
over den kalde fonn.

Forfatter: Tarjei Vesaas
Utgitt: Fra ORD ved juletid Tanum-Norli 1980.

Verden

2010-06-20T02:22:00.000-07:00

Verden henger ikke
på greip.
Den henger
vektløs
som en fjærmygg
på armens ytterste
spiss
med bruddstyrke
tilnærmet null

Gunder

OM FISKING OG VENNSKAP På liv og død

2010-06-16T14:23:00.000-07:00

Noen fiskere tror livet er en lek. At vi fiskere fisker for moro skyld. Andre forstår at det er langt viktigere enn som så. At det står om liv og død. For er en del av oss er nemlig sportsfisket en tilstand. En måte å leve livet sitt på; en knagg å henge tilværelsen mange uforståeligheter på.

Fisket er rett og slett en rømningsvei når det brenner, en ramme å montere selvbildet i.

Det å bekjenne seg nesten religiøst til fjellivet, til tilstanden rundt vannet, til ørreten, røya, laksen eller harren, det å komme med trosbekjennelsen til sønnaværet og til deilige klekke-formiddager i sånn omtrent fjorten varmegrader, blir for mange av oss som å ha en stor og trygg levegg i en ellers stormfull tilværelse. Det blir liksom det eneste solide vi har. Og det blir det vi er.

For hvis jeg ikke var fiskeren Per, hvem i all verden var jeg da?

Om alt annet går dritt, liksom, så er jeg i hvert fall ørretfisker. Telttryne, ryggsekkentusiast, bålmann og fluefisker. Det er noe å være. Det er det jeg er. Sånn er det.

Slik er det noen av oss som tenker, og med denne litt – ehh - kanskje naive, enkle måten å tenke om livet sitt på, følger det naturligvis en sterk trang til å mestre det. Fikse fiskerlivet, tross alt.

Om ikke noe annet her på jorden, liksom, så kan jeg i hvert fall sette meg på huk inni et tett vierkratt og kaste ut en tørrflue og fange fisk på et sted få ville tenke seg i det hele tatt å gå ned til vannet. Og det er da noe.

Det er faktisk mye, spør du meg, for jeg har brukt snart tretti år på å lære det. Og det er fint at det er noe, for det betyr ganske mye.

Altså, når du kanskje ikke er noe annet, sånn skikkelig, her i verden, enn fluefisker, da er det så klart kjempeviktig å være en flink en. For hvis ikke så er du jo kanskje ikke det en gang. En ørretfisker, mener jeg. Og hva er du da?

Nei, du må være flink. Er det liksom riktig å si du er fisker hvis du sjelden greier å fange fisk?

Hvis du for eksempel er en av dem som aldri drar alene på tur, for det er så kjedelig, liksom, selv om det selvsagt er nettopp det du bør gjøre når alt stemmer og ingen andre har anledning til å reise.

Eller en som stadig prioriterer feil? - Joa, vet det er bra fiskeforhold nå, men har avtalt en tur med studiekameratene, til Stavern, mye rødvin og kos og greier.

For ikke å snakke om han som sover til halv elleve mens det har vært tre timer kanonfiske fra seks til ni i et obskurt lite Finnmarksvann der alt kan skje – og gjør det, på de rareste tider - og du strengt tatt ikke bør sove i det hele tatt på de tilmålte ti dagene du kanskje har.

Går det i det hele tatt an å kalle seg ørretfisker hvis du aldri er på hugget, lurer jeg?

Gjerne for meg. Men trolig ikke.

Var det for ti tusen år siden ville du ha dødd eller blitt dytta utfor et stup om du ikke forsto at nå, akkurat nå! er det tid for fiske (ok, eller jakt, da), og aldri fikk fingeren ut. Var der. Gjorde det.

Å lykkes som fisker handler nemlig forbausende ofte om de små tingene. Som ikke er fisking. Nemlig å få fingeren ut; Fyre et effektivt bål på kort tid, spise middag på ti minutter, drite og dra, ikke dvele og drunte.

Ja!, det er ofte vondt å stå opp etter tre timer med kvalitetsmessig råtten søvn, grunnet høy sigarføring og tungt forbruk av cognac kvelden før, i brennheit lavvo. Men gjør du det ikke opplever du så alt for ofte to ting:

A) kompisen din, svinet som likevel gjorde det, kommer tilbake halv ti med tre kilosrøyer.

Og B) du har ti ganger mer vondt i hue enn det du hadde da du burde ha stått opp, men lot være fordi du hadde ganske vondt i hue og var veldig trøtt og tenkte det var en god idé å drøye’n tjue minutters tid i påsan.

Det var det naturligvis ikke, og du vil aldri tilgi deg selv. Angeren gnager, deretter kjenner du angsten. Så kommer selvforakten, kort etter mister du grepet på tilværelsen, når du kommer hjem har kona gått fra deg og deretter mister du jobben og noen år senere sitter du og fryser i en bakgård.

Selv hundene pisser på deg mens du forsøker holde varmen i lyset av din siste fyrstikk, følelsen av sult er bare et fjern minne, nå er magen et vått katteskinn som rumler formålsløst rundt i en skrikende og rusten betongblander, det piper i tarmene, tinnitusen skjærer og overdøver lyden av fortvilt gråt, du husker så vidt den tiden du hadde tenner i munnen og om litt skal du dø og du gleder deg til det.

Og alt dette bare fordi du ikke kunne manne deg til å stå opp.

Komme deg ut. Fiske den jævla fisken.

Så rart det enn høres ut...

Av Per Tør(rflue)moen

Kåseri i NRK friluftsmagasinet

Teksten inngår "Vakringens Brorskap" som kom ut i vår i Bokklubben Villmarksliv:
16 gode fiskehistorier, bl.a. ørretjakt i New Zealand, iskalde vinterdager i Oslofjorden og det evige fiskejaget hele landet rundt. Med en raus porsjon humor blandet med erfaringsbasert fiskekunnskap skriver forfatteren om livsviktige temaer som "Hvordan få nok tid til å fiske", "Hvorfor elsker vi regnvær", "Angsten for å gå lei av fisket", "Kunsten å finne den rette" (fiskekompisen), "Hvordan småjuge når du må, uten å være en slask".

Boka er illustrert av den anerkjente norsk-amerikanske tegneren Sam Klein i en helt spesiell retro-50-talls-strek.

Ingen

2010-06-01T15:01:00.001-07:00

Årets første junikveld ble tilbrakt ved Skapertjern ved Spikkestad.
Nydelig vær, klekking og vak.
På hustruens spørsmål var som vanlig svaret - Ingen.
Samme kveld lå følgende dikt i mailboksen, inspirert av en videosnutt fra en viss park i Oslo.
Vi deler med glede diktet:

Ingen

"Hva heter du," spurte kyklopen?
"Mitt navn er ingen," sa mannen.
"Da kan du passere," var svaret,
Risset som skrift i sanden.

Jeg mintes den gamle fortelling
på vei inn i dette diktet.
Også han jeg søkte var borte
selvom han var i midt i sikte.

Sikte fikk jeg av snutten
som Morten sendte oss alle.
En snutt med film av en fisker
fikk meg til å smile og tralle.

Han stod der i Frognerparken
og fikk en ørret på kroken
feit og flott, glinsende våt
tatt ut av eksamensboken.

Ofte er jeg ved parken . . .
.. hva skulle jeg denne gang gjøre ?
noe jeg ikke har gjort før.
Ta katten i halen og kjøre.

Jeg ruslet nedover parken
og tittet etter et vak eller to
av ørret vi så i snutten
og humret, smilte og lo

Stod der med kruset i hånda
og slurpet litt kaffe og veidet
inn under trærne på stranda
- stod musestille og speidet

Men ørreten var der dessverre ikke
Den ville nok ikke vake.
Litt skuffet slupret jeg kaffe,
med ett mistet tomheten taket.

Jeg hørte det deilige, fine: PLASK!
Vil du være med på å vedde?!
Det var ingen herlig ørret !
Det var en våryr gjedde!!

Den ble stående der ved stranda.
Og varmet seg mens den blunda.
Der gikk den i ett med kvister og løv
Som om det var ingen på grunna.

Kristian

En sørlandshilsen

2010-05-25T13:08:00.001-07:00

kjære mannen
med ljåen

ikke knekk
stanga mi
når du henter
meg

Olav "den siste sleit snøret" Thomassen

Bris 1

2010-05-18T11:35:00.000-07:00

Glad og yr og sønna i sinnet;

kiler og klør i kastearmen.

Kjenner en fyr som kan kaste og binde -

som venter intenst på varmen.

Istedet kommer

nordvesten og blesten.

Hvor ble det av

farten og festen?

Og hva med resten -

vakene?

Og den rødprikkete gjesten?

Tror og håper, elsker, elsker ikke.

Helt til jeg sprekker. greier det ikke;

vente lenger nå,

bare må.

Kaster opp

kaster ned

kaster mer

enn jeg bør.

kaster til armene verker,

til håndbaken blør.

Vind i seil

vann i hår

vet ikke

kan ikke

huske når.

Skal det egentlig skje?

I år?

TØRRFLUEMOEN

Der ingen skulle tru...

2010-05-11T12:06:00.001-07:00

at nokon kunne go fly fishing!
Sjekk hva vi mottok fra en som aldri har drømt om at det kunne være mulig.
I Vigelandsparken!
http://jazzandflyfishing.com/

Visstnok tatt opp de siste par dagene?
Kan noen bidra med mer kunnskap tas det imot med takk.

Du vaket da selv

2010-05-10T09:50:00.001-07:00

Også fiskediktere kan oppleve at dagen derpå krever sitt.
Da erkjenner man at det ikke er gull alt som vaker.
For ikke å si ørret.

DU VAKET DA SELV

Du vaket da selv

her om dagen

med flytende blikk

og replikker som kom

fra dypet for om mulig

å fange noe der oppe

på overflaten

De spredtes som ringer

i forsamlingen

før de døde hen

og du selv sank

mot bunnen

og dagen

derpå

rotor

Falle i fisk

2010-05-02T10:57:00.000-07:00

Et første maivak fra Fiskediktringen, antakelig inspirert av dikterens møte med Østfolds sjø-ørret-eldorado, dvs Kråkerøy ved Fredrikstad. Ingen grunn til å krysse grensen og oppsøke oppskrytte øyer og sund sør for Strømstad.
Vår mann fikk full uttelling en vakker helg for noen uker siden, som er vakkert demonstrert på bildet under.
Og antakelig også inspirasjon til følgende finurlige fiskedikt:

Falle i fisk

Falle
i fisk

Alle fiskeres
våte drøm

Olav ”krokstørrelse 18-20” Thomassen

Kråkerøy i april

2010-04-12T11:11:00.000-07:00

Dikt og datt

2010-04-12T10:55:00.000-07:00

Fryder meg

klukkende smilefint

over diktringens herrer

- og ditto damer.

Vakker vakpoesi

er vannbåren vårvarme.

Klekketid blant forfattere.

Bryter spenningen .

Responderer nok
litt ørretaktig;
ikke alt

som kommer

til overflaten
blir slukt .

Men det meste som flyter
er verdt å undersøke.

Også jeg

tar alle dikt
som danser
i strømmen

nærmere
i øyensyn.

Beste hilsen
Tørrfluemoen.

><(((( (º>

¯`·.¸¸.·´¯`·.¸¸.·´¯`·.¸¸.·´¯`·.¸¸.·´¯`·.¸¸.·´¯

Gjedda i sivet

2010-04-08T10:38:00.000-07:00

Gjedda ligger i sivet,

alltid sulten på livet,

en morgen på kloden

når tiden er moden

slippes gjeddediktet ut av skapet

jubelbrølet lyder -

eller var det gjedde-

rapet...?

Venter på en gylden anledning...

Andrew
alltid sulten på livet

Jeg pakker aldri

2010-04-08T10:33:00.000-07:00

Jeg pakker aldri
før jeg skal på
fisketur.

Jeg er alltid klar.

Olav ”never ending season….”

Dobbel bunn

2010-03-15T13:26:00.001-07:00

Vær ikke redd
sa poeten, med fast grep
om dikteråren.
Denne båten har
dobbel bunn

Gunder

FISKEDRØMMEN

2010-03-07T10:32:00.000-08:00

Jeg har en drøm om fisken.
Mon tro fisken drømmer om meg?
Og da tenker jeg på Skogsvann-fisken. Fjellvann-fisken.

Ikke Saltvanns-fisken.

Den kjenner jeg godt.
Vårt forhold har vært av og på i mange år.
Vi har hatt våre stevnemøter, saltvanns-fisken og jeg;
I en gammel trepram en stille kveld
På en holme i Vestfold-skjærgården
På et sommerhett svaberg på svenske-kysten
I en kajakk utenfor Vega.
Vi kjenner hverandre godt, saltvannsfisken og jeg.
Vet hvor vi har hverandre.

Men den andre fisken,
Den mystiske, tilbaketrukne
Den man må lure seg innpå
Når solen står passe lavt på himmelen
Når lufttrykk, fuktighet og temperatur er perfekt,
Den man må bruke kløkt, tålmodighet og list for å få på kroken...
Den litt kostbare, som man må VILLE ha så mye
at ingenting annet er viktig
der og da
som ikke villig takker ja til enhver wannabe-flue som byr seg frem.
Den fisken...
Drømmer den også om meg,
mon tro?

Med forventningsfull hilsen,
Fiske-søster Anne V

Rullekastet

2010-02-07T11:10:00.000-08:00

Rullekastet
var aldri
min greie.

Jeg må ha plass
til bakslengen.

Veie fram
og tilbake
Før beslutningen:
Ett kast
en gang
for alle.

gunder

Møte i vinterskogen

2010-01-17T13:12:00.001-08:00

Har vært på ski tur i dag, en tilnærmet erotisk opplevelse:

Møte i vinterskogen.

I vinterskogen står ei naken furu
med strømpebarken trukket helt
opp under kvasten.
Varm hud mot ren hvit snø.

Noen ganger er ørretfiske

mindre viktig.

gunder

Fiskedikter i aksjon

2010-01-16T03:29:00.000-08:00

Fiskediktringen vil i år utvide tilbudet til også å gjelde utvalgte fotografier og billedkunst. Leserne oppfordres til å sende inn bilder som kan brukes, gjerne i forbindelse med egne eller andres dikt.

Her ser vi en av Fiskediktringens aktive utøvere i gang med å skape et nytt fiskedikt.

Fluefiske i desember

2010-01-04T12:21:00.000-08:00

Gud brer den store hvite dyna
over oss.
Så slukker han lyset
og sier:
Sove nå gutter
Sove nå

Gunder

Vak

2010-01-04T12:17:00.001-08:00

Ute på det
blikk stille
vannet
kan jeg se

et vak

ringene nærmer seg langsomt,
men ebber ut
før de er fremme
hos meg

Langt der inne
i mitt vann
kan jeg se vak

kommer ringene
i overflaten
fram til deg?

Krusningene

(kristian)

Årets julegave: Ørretsommer!

2009-11-28T08:33:00.000-08:00

Årets julegave til alle fiskere, diktere, friluftsfolk og alle venner av hverandre og verden forøvrig: Ørretsommer. Fiskedikt og fiskebilder, vare dikt og vakre bilder.

Bildene er fra to av Fiskediktringens egne billedkunstnere: Ingvar Gundersen og Tor Lindrupsen, kjent både fra egne utstillinger, kollektivutstillinger, utsmykningsarbeider og diverse bøker. Se http://www.ingvargundersen.no/ og http://www.lindrupsen.no/.

Diktene er plukket fra Fiskediktringens produksjon siden starten i 2007, med de fleste bidragsyterne representert.

Design: Tor Lindrupsen

Redaksjonskomite: Ingvar Gundersen, Tor Lindrupsen og Morten Eriksen - ved to av dem.

Og prisen: Til fiskediktere og andre som bestiller via vår hjemmeside - kun kr 150,- pluss porto.

Bestilles på : fiskediktere@gmail.com

November i Paris

2009-11-27T23:29:00.000-08:00

Sacre Ceur
i lav
høstsol

fløyelsdype skygger
ved Place Pigalle
akt mot rød bunn
stilleben med absinth
et langsomt falmende
nature morte

i grålysningen
en vakende ørret
i fiskesuppen

gunder

bare ei flue

2009-11-23T09:42:00.000-08:00

jeg bandt
bare ei flue
ikveld

men der er
mange dager
i november

Hilsen Olav
”to torsk, to sei og en ørret(den var for brun, så den fikk friheten tilbake)”
Thomassen.
Tatt på en grå frede med et anstrøk av rosa…

Tjernets engel : klarlakkversjon

2009-11-11T11:48:00.000-08:00

Lander flua fjærlett.

Jeg faller langsomt.

Med utbredte vinger.

Salmesus, en kopp kaffe.

Litt kniksing med snøret.

Tom Stalsberg

Ørretsommer

2009-11-11T11:47:00.000-08:00

Jeg drømmer ikke

om ribbe og jul,

ei heller om engler

i auraens skjul.

Min advent er ikke

den kalde desember,

ei heller våte og mørke

november.

Jeg drømmer om tider

når verden er yr,

om vakre vak

og fluer som flyr.

Jeg drømmer om

tider som kommer.

Våte drømmer.

Om ørretsommer.

mer

Første kast

2009-10-12T12:28:00.000-07:00

Gunder har levert ett av bildene til det som blir Fiskediktringens første diktbok, Kommer nærmere jul,

Forhåndsbestilling: fiskediktere@gmail.com

TANGERING

2009-10-12T10:34:00.001-07:00

En ring tegnet av ørretens snute

brer seg utover vannets flate
treffer steinene langs land
brer seg videre opp mellom
spinkle bjerkestammer
opp til grusen langs
riksveien hvor jeg
passerer i seksti
kilometer i timen
og ringen skyller
inn over meg
som en bølge
og tangerer
hjertets
plutselige
ekstra
slag

rotor

DRØMMEN

2009-10-12T10:32:00.001-07:00

Ser deg i siluett
I drømmen
Du driver lett
I strømmen

Månen stiger full
Nå er stunden
Det blinker i gull
Fra bunnen

Jeg lar meg fange
Glemmer snøret
Timer lange
Skal du føre

togu

men jeg har aldri

2009-10-12T10:28:00.000-07:00

Ved en inkurie ble ikke rotors vakre linjer om vinterens lengsel publisert på vår blog.

Her kommer de:

men jeg har aldri

Skiene
smørt med blå swix
lar meg gli
over snødekte flater
mens en lav sol
farger trærne orange
som appelsinen i sekken
og livet er godt

men jeg har aldri,
aldri en sommerdag ved vannet
speidene ut mot flua
som venter blant dovne vak,
lengtet etter
snø, ski og appelsin
slik jeg nå
fortsatt med skiene på
speider utover isen
og lengter,
etter ringer
på åpent vann
tegnet av
ørrettens
snute

rotor

Ny september

2009-09-22T07:07:00.000-07:00

Regnbuer i trærne
med gnistrende farger

Gjennomsiktig luft
som frister synet
mot horisonten

Kullsvarte netter
oversådd med stjerner
rundt høstjevndøgn

Fisken slår seg på
for å gjøre seg feit
før vinternatta.

Thor Bæver,
selger
=oslo

Fiskerens fødsel

2009-09-13T13:00:00.000-07:00

I natten, på fjellet, en mann.

Tung skodde over tjern og myr.
Susende stupbombere

i sommernatten.
Sårt skriker auren.
En fisker

er født.

Slik

2009-09-13T12:59:00.000-07:00

Ørreten henger

i trærne.
Det vaker

i hver en vik.
Du kjenner det

helt ut i tærne.
Du skulle ha levet.

Slik.

Dobbel ode

2009-05-14T10:55:00.000-07:00

I anledning nasjonaldagen og de muligheter den gir for å stikke av mens resten av familien nyter barne- og andre tog, avsendes herved dobbel ode til ørretfisket og all dets herlighet.At også hun som da tar over den alminnelige feiring mens vi feirer på vårt spesielle vis, hylles helt eksplisitt, er noe vi vet å sette pris på. Og selvsagt vil videreformidle. I den grad det tjener saken og ikke bare blir nok en feilaktig bekreftelse på at det å tilbringe timer og døgn for å skaffe sunn mat til huset er et uttrykk for alt annet enn omsorg for heimen.Det handler i alle fall om "Norge, i rødt, hvitt og vått":

Ode til fiskemiljøa
Det forundrer meg
at så få befatter seg
med det faktum at
all myggen tar fatt
der sigaretten før
sa stopp med glør
og sportfisket ble til
en liten miljøventil

Ode til fiskeenka
Å hvor jeg beundrer deg
som bærer over med meg
og mine dårlige fiskeråd
som om det var heltedåd
mens min kalde skulder
som du alltid unnskylder
fortsatt gjør deg helt betatt
mens jeg fisker som besatt

HV

Svøm Aure, Svøm!

2009-05-09T05:51:00.001-07:00

Det rumler med veldig kraft
Det gjærer som druesaft
I Gaia's store vom
Av munnen står det fråde
Hun roper ut om nåde
Men hun har fått sin dom

Hun spyr ut eder og galle
Forbannelser lar hun gjalle
Mellom fjord og fjell
Hun lar sitt glødende indre
Rase mot alle hindre
I et kokende fossevell

Da er det som hun kjenner
Solen med varme hender
En mild og underlig bris
Hun føler seg varm og rar
Selv nå, i Februar,
Smelter den urgamle is

Hun legger seg ned for å dø
Hennes tårer blir til en sjø
Det er ikke lenger en drøm
Sjøen fordamper vekk
Tilbake blir bare en bekk
Svøm aure, Svøm!!!

togu

Det er ikke

2009-02-14T20:43:00.000-08:00

Det er ikke fisken
det er noe galt med,
ei heller vannet,
været eller
insektene.

Det er ikke stanga
det er noe galt med,
ei heller snøret,
fortommen eller
flua.

Det er ikke fiskeren
det er noe galt med,
ei heller kastearmen,
bakslengen
eller den rette
linje.

Det er ikke
noe galt.

me

Startnummer

2009-02-14T20:39:00.000-08:00

Startnummer
langsomt

snudde han seg og vi så
startnummeret

først trodde vi at han
løp orientering
vi ba nesten
til gud

om at det var
det han gjorde

men

med smerte
måtte vi innse
at han konkurrerte med
fluestanga i handa

da ba vi virkelig til gud
om at denne last
måtte tas fra
ham

konkurrere med
fluestang

den åttende
dødssynd

Olav Th

To streker. Tjernets garderobeplikt

2009-02-14T20:36:00.001-08:00

Dagens bidrag fra The Electric Blue Cafe, ørretbrev fra undergrunnsvegetasjonen:

Han lander flua fjærlett.
En nøyaktig imitasjon av multer, kantareller og kanskje en statsautorisertepidemi.
Tjernet hadde garderobeplikt i ly av bukettene.

Han vender tilbake til en utryddet natur.
En ørret? To? Kanskje.
Han hadde ikke all verden å by på, men
fikk det snuskete orgelets grunntone til å fange en trøtt sommerfugl.

Og etterpå sovnet han i latter, fiskeslo & billig parfyme.

Tom Stalsberg

Nymfens trøst

2009-01-26T13:13:00.000-08:00

Bunnen er nådd.
Med søkke om halsen.

Endelig er det håp
om noe stort.

Togu

Larvens sang

2009-01-26T13:12:00.000-08:00

post mortem

Jeg sitter på et bjørkeblad,
med utsikt til et tjern.
Jeg kjempet meg til første rad,
og bygget meg et vern.

Men jeg tør ikke røre meg,
for snart går det mot høst.
Jeg føler timen nærme seg,
da hører jeg en røst:

'Du skal bli en engel-sommerfugl,
i himmelen i dag.
Se du daler ned i skjul
til fiskens velbehag'

Den store fisker puster lett,
og bladet faller av.
Jeg har visst ikke livets rett.
Nå finner jeg min grav.

Jeg roper mine bønner ut,
men jeg har fått min dom.
Jeg kjenner fisken kalde trut,
og havner i dens vom.

Men nå er jeg i himmelen,
og bærer ikke nag.
Når du spiser fisk igjen,
så spis med velbehag.

Togu

I dag

2009-01-20T12:02:00.000-08:00

I dag

I dag gikk den store på
I dag

Lenge hadde jeg ventet
Lengre hadde jeg håpet
Aldri hadde jeg vel våget
å tro

Det kan være ensomt
kaldt
og hustrig
mens du venter

Men i dag
mens det er på det mørkeste
i dag
gikk den store
på

Alltid har jeg visst at han var der
alltid visst at i dypet
bak en stein
i strømmen
der hvor elva
er på sitt villeste
der hvor vannet
er på sitt mørkeste
der står hander må han stå

Ventende
på den rette tiden
sin egen tid
Når han så var moden
og den kraftige strømmen
hadde bygget nok krefter og klokskap
Når han hadde vist sin evne
til å tåle motstrøm
og magre dager

Plutselig er han der
glinsende mørk og vakker
vekker begeistring og glede
tenner håp
hos den som har sluttet
å håpe

Du merker det i kraften
evnen til stå i strømmen
viljen til ikke å gi seg

Forandring er mulig
Det kan skje undere
Den store har gått på

Yes

(mer)

Lyden av tilslag. Lyngsøvn

2009-01-19T11:36:00.001-08:00

Jeg reiser med et falmet stjerneatlas
for å finne den nedgraderte lyngsøvn.
Fanger lyden av ørretfiske
i den elektriske undergrunnselv.
Kveldens rotasjon.

Tom Stalsberg

Fragmenter fra vakmannens dagbok

2009-01-19T11:27:00.000-08:00

Så har det skjedd: Aschehoug utgir i disse dager en fluefiskediktsamling! Redaksjonen anser dette som den endelige gjennombrudd for en oversett men dog så vital sjanger, som nå forventes å vake og sprette med fornyet kraft inn i det norske åndsliv!
Dagblad-journalist Tom Stalsberg, som tidligere har varmet opp med bl.a fotballdikt, har nå tatt skrittet inn blant de mer modne, reflekterte og seriøse poeter, gir nå ut fiskediktsamlingen: "The Electric Blue Cafe. Ørretbrev fra undergrunnsvegetasjonen".
Vi gratulerer, og er svært fornøyde med å kunne bringe et par av diktene - muligens før boka er ute i bokhyllene:

Fragmenter fra vakmannens dagbok

Det vaker i vannet ved siden av riksvegen.
Det vaker i elva du kjører forbi.

Du ser vak fra toget.
Det vaker når du sover, spiser, elsker og jobber.

Du ser et vak fra flyet. Turbulens i sete 23 c.
Tjernvak. Fjordvak. Hjernevak.

Du finner fram den slitte notatboka.
Fører inn vakene på side 60.

Tom Stalsberg
****************
Fra Aschehougs presentasjon har vi sakset følgende:"Stang, sene, snelle, elv og vakets ringer ved foten av der sivilisasjonen kanskje en gang rant, er utgangspunktet for denne diktsamlingen – en mollstemt reise i vemod, Tom Waits, neonfiske og jakten på lyden fra brekkets grunntone.
Rammeverket er en nedlagt kafé der fiskehistoriene og jukeboksen tar vare på fortellertradisjonen innenfor rock og fluefiske, kombinert med personlige opplevelser fra en som karakteriserer seg selv som under pari med fiskestanga.
Fiske er vennskap. Sittende ved en liten sideelv er det mulig å høre klagesanger, filosofere over krigens vesen, lytte til elvas pumpeorgel og fordype seg i en tid som var og ikke er."

Tango for fluestang med ledsager

2009-01-11T13:14:00.000-08:00

tre skritt til siden og ett skritt fram
vadebuksa er sliten og klam
hengemyr-hopp i ei myrlendt lon
rytmen gir bølger og ereksjon

filtsåler skrenser langs glatte stein
hatten blir hengende fast i en grein
vårflua stripes, en grov knaller på
bredden var flat men nå går den på skrå

fiskeren faller så spruten står
en brist i to ribben, en strekk i et lår
men
stanga har klart seg og se som den får
rytmen fra ørreten, tangoen går!

Olav Th

VENTETID

2009-01-07T13:26:00.001-08:00

Du gjør deg klar.
En hegre slår seg ned.
En svane kommer spørrende.
Du har ingen svar.
De lar deg være i fred.

En fisk kommer svømmende.
Samme vante lei.
Du trer flua på.
Den blir bare værende.
Vet at det er deg.
Er visSt ikke tiden nå.
Du har det samme ærende.

togu

DARWIN

2009-01-07T13:24:00.000-08:00

Fiskediktringens postkasse bærer bud om at i det minste en av våre fiskediktere har hatt opprydning i fiskeveska i jula. Det han der har funnet på lapper, gamle sigaresker og krøllete fiskekort er det all grunn til å dele med ringen.
Og i og med at vi i år feirer et dobbelt Darwin-jubileum, 200 år siden hans fødsel og 150 år siden hans verk "(Flue-)Artenes opprinnelse", finner vi det helt riktig å begynne med dette lovprisende Darwin-diktet:

DARWIN

Darwin har sagt det meste

Jeg tar ingen risk

Velger kun det beste:

Å skrive om fisk

togu

Mer følger!

Natten

2008-12-28T11:25:00.000-08:00

Det er mye natt om dagen. Faktisk mer natt enn dag. Men for noen dager snudde det, og dagene skal igjen bli lengre fram mot det som flere av oss ser på som den optimale fisketiden.
Mens vi venter på de lange dagene kan vi imidlertid nyte de lange nettene. Mørket er god tid for å gjenoppleve sommerens høydepunkter. Og for å drømme om det som kan komme. Skal komme? Må komme!

Natten
Natten er god for den som fisker,
natten gir en sliten fisker fred.
Natten nører drømmer,
gjenoppfrisker,
minnene fra dagens beste sted.

Natten er god for den som higer.
Natten gjør den syke fisker frisk.
I natten ser jeg auren, at den stiger.
I drømme får selv jeg
en diger
fisk

(Natten viser oss i drømme,
hva vi skal unngå,
og hva vi skal styre etter.
Fritt etter Benny Anderson)

me

Vi fisker og vi fisker

2008-12-11T23:57:00.000-08:00

Og vi som trodde at uroen rundt "fang og slipp" diskusjonen hadde lagt seg i vår forening. Men den gang ei. En av våre trofaste lesere, som nok ikke bidrar like ofte som han kommenterer på de utsendte dikt, ønsker på denne måten å en smule skape ettertanke omkring våre fangstmetoder.
Muligens også noen forberedende refleksjoner omkring vår kommende mesking i avdøde dyr..:

Vi fisker og vi fisker

Vi fisker og vi fisker
i livets store elv,
og vinden sakte hvisker
under himmelens hvelv:

Det er når det snart napper,
at du ser deg selv:
Er du snill releaser
som setter dyret ut?
Eller gledesmorder
som nyter blod
i sprut?

TT

0,14 Kroketjønn

2008-12-11T23:55:00.000-08:00

Vi sto i kveldssol ved Kroktjønn,
da smalt det på en skikkelig bjønn.
Fyren var hissig, hogg tak i flua,
en motløs fisker gjenfant trua.

Kampen ble lang, auren var vill,
fiskeren var ei heller snill.
Fot for fot måtte kjempen vike,
fiskeren nærmet seg himmelriket.

Ved synet av hoven raste den ut,
skulle du vinne, du Storegut?
Men utstyret var av den rette sorten,
beistet tapte – for 0,14.

me

Når mørket faller på

2008-12-11T23:44:00.000-08:00

Du som går til elven
når mørket faller på
og får den store skjelven
fordi du bare må

legge ut ei flue
i elvas dype strøm
og leve slik i nuet
ved bredden av en drøm

gunder

himmelen, plantene, dyra

2008-11-10T12:33:00.000-08:00

himmelen, plantene, dyra
døgnfluer, klekking og sang
fisken glir stille langs myra
fiskeren løfter sin stang

alt vil han kaste mot vaket
kjærlighet, avmakt og lyst
nølende slipper han taket
fiskeren blotter sitt bryst

nyfødt står kroppen og dirrer
armen blir ett med sin stang
øynene ber mens de stirrer
dagen er tidløs og lang

(Olav Th)

han kunne ikke lenger løfte stanga til et kast

2008-11-10T12:22:00.000-08:00

han kunne ikke lenger løfte stanga til sitt kast
han lå som regel stille på sin pute
alt gikk i stå når noe rundt hans gamle hjerte brast
han stirret lengselsfullt mot alt der ute

for bak åsen lå den tjenna der han tok sin første fisk
med en rognekjepp, i takt med fuglekoret
det var turene til tjenna som holdt han rask og frisk
og de største der var ubegrip’lig store

hver mandag dukket hjemmehjelpen opp og lagde mat
hun vasket golv og satte liv i gubben
hun handlet, ryddet, pyntet, kokte kaffe til en prat
han så at hun var pen og blid og lubben

en dosett er hva du trenger, mange rom mot pillerot
mente hjemmehjelpen, vis at du er voksen
gubben smilte, så mot skapet, og sa, jeg har mer enn rot
fram fra skapet kom den gamle flueboksen

noen uker etter dette våknet gubben ganske seint
det var søndag, det var fred og ro i grenda
fra et rom han ikke kjente fikk han krefter til å gå
hand i hand med stanga tuslet han mot tjenna

etter flere lange pauser fikk han se et blink av blått
og tok sikte på ei gran som var blitt voksen
han fikk sena gjennom ringene, selv om det gitt litt smått
og så grep han varsomt etter pilleboksen

for i det ene rommet lå fremdeles, klar til kamp
et knippe slitte klekkere fra åttitallet
og under dem, en skummel miks av antron, fjær og hamp
tre killere til bruk ved spinnerfallet

han lirket ut sin flue, jo, teknikken satt som før
han lot den drive i den milde brisen
han satt seg godt til rette mot en granlegg da et slør
drev over, var det døden eller disen?

og stanga la seg sakte til rette i hans fang
to fingre lekte varsomt med dens snøre
fra brystet boblet nye ord, en rusten jubelsang
jeg er her, jeg gjør det jeg helst vil gjøre

gubben skjønte at han fisket, og han hvisket stil seg selv
jeg var død når det ble slutt på slike stunder
han satt stille der, han ventet på et tilslag og en kveld

et voldsomt plask og så gikk flua under

(Olav Th)

Ode to hope and change

2008-11-05T01:28:00.000-08:00

On a cold and grey chicago mor’n
A poor little child was born
In the Ghetto
And his Mama cried

In a crisp and blue Washington square
People qued without any fair
In the USA
And the people hoped

Around the tv’sets in warm little shacks
Fathers and mothers sat on their sacks
In the Asian city slums
And the people prayed

On the small fishingmens’ boats
Poor people huddled inside their old coats
Outside the shores of Haiti
And the people smiled

In the rainforests daylight brakes
Wake up cries come from the threatened apes
In the heart of Africa
And the ecosystems sighed

On a cold and grey Chicago mor’n
Another little baby child was born
In the ghetto
And his Mama laughed

Andrew no fish but full of hope K

SJØ

2008-11-03T13:45:00.001-08:00

Sjokke i sjømandsstøvler,
oljeklær og sydvest.
Føle hvor huden brunes
langsomt af sol og blæst.

Føle hvor blodet rinder
roligt med større slag,
føle hvor modet svulmer
sterkere dag for dag.

Smage den salte havluft,
synge af breden bryst.
Saa, nu kan livet komme,
nu tør jeg vove en dyst!
- Vilhelm Krag

Sommerminner fra Trøndelagen

2008-10-26T14:27:00.000-07:00

En liten lyrisk trudelutt på "morgenkvisten" sendt meg av den gamle diktermester Henrik Ibsen. Ifølge ham inspirert av en sommerlig glede han hadde på en av sine mange strabasiøse reiser.
Denne gangen dreier det seg om en reise han gjorde gjennom den ville ødemarken i Nord-Trøndelag i 1859 sammen med sin sønn. Dikteren ankommer et lite tjern i grenseområdet mellom skog og fjell, et tjern med det han kaller: "påfallende mye aggressiv ørret." Der fisker han sammen med Sigurd - hans eneste virkelig fiskeglade sønn.
Velkommen til følgende dikt af vår gamle helt og pessimist.

Gutten ropte;pappa pappa se på vannet!
Fisken tok den før den landet!
Med mitt indre skarpe øye
så jeg jakten mot det høye
og det farefulle stup mot dypet!

Mark fra fra luften, fisk fra bunnen,
stangedes i samme stunden
så at skummet om dem klasket.
Ja, der lå de nu og plasket.

Vi var stappfulle av glede.
Ørreten var full av skrekk
Marken som den skulle sluke
var med ett blitt borte - vekk !

Hvorfor må en ørrets glede
plutselig bli vendt til vrede?
Grunnen er at dyr bør dø
for at vi skal få vårt brød.

Mennesket er gudskjelov på toppen.
Dyr skal henge mer i stroppen ...
Vi er kronen på det flotte verket
De er ørret, mus og lerke.

Henrik Ibsen
(Kristian)

0,14 Kroketjønn

2008-09-24T12:19:00.000-07:00

At fluefiskerens gleder er flerfoldige har vi vært innom ved flere anledninger.
At dette edle fiskets glede også har flere aspekter er det også all grunn til å reflektere over.
For det første har fluefiskeren en intens forventningsglede - vissheten om det som skal komme er en glede man kan leve lenge og forventningsfullt på.
For det andre selve opplevelsesglede: Være der, oppleve dette vakre, store, forunderlige. Fluens flukt og aurens tilslag. Eller mangel på ...
For det tredje: Erindringsgleden. Ettertanken, dvs ettergleden, sinnbildene, den indre filmen som går i loop, og hvor alt blir vakrere, varmere, skjønnere og viktigere for hver gang filmen snurrer.

Er man riktig heldig og vender hjem med fangst får man hele gledestriaden en gang til: Avnytelsen av fluefangsten. Måltidet. Vinen. Den gode mettheten.

Og er man enda heldigere vender man tilbake sammen med sine fiskervenner. Man får gledestriaden enda en gang! Vennskapet. Smilene, De varme kinn og glade ganer. Sangen. Den stille ro som senker seg over selskapet. Forventingene på hjemvei,opplevelsen når vi er sammen, erindringen og minnene i etterkant

Det er som om vannene selv roper høyt hurra. Tre ganger tre. For gleden.

I erindringsgledens lys bringer vi noen vers fra en av sommerens større begivenheter. Fra en sommeravten ved Kroketjønn:

Jeg sto ved kveldsblanke Kroketjønn,
da smalt det på en skikkelig bjønn.
Fyren var hissig, hogg tak i flua,
en tvilende fisker gjenfant trua.

Kampen ble lang, auren var vill,
fiskeren var ei heller snill.
Fot for fot måtte kjempen vike,
fiskeren nærmet seg himmelriket.

Da den så hoven raste den ut,
skulle du vinne, du Storegut?
Men utstyret var av den rette sorten,
beistet tapte – for 0,14.

(mer)

ta VARE

2008-09-24T11:57:00.000-07:00

ta VARE
på vennene, ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit - det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte - nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute - jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene - HEI HEI! ta nå
vare på hverandre.

Jan Erik Vold

Nede i vannet

2008-08-20T13:34:00.000-07:00

Nede i vannet svømmer den store fisken
Dypt i det grønne mørket hvor sivet gror
Fiskerne er på fjellet

Nede i vannet ligger den store fisken
Timene går i fjellet, solen står lavt
Fiskerne holder gilde

Nede i vannet sover den store fisken
Himmelens libeller døser, luften er het
Fiskerne drikker tett

(Gammelt kinesisk dikt, oversatt av Arne Dørumsgaard og bearbeidet av Gunder.)

Det er den draumen

2008-08-20T13:28:00.000-07:00

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

- Olav H. Hauge -

Sommerdrømmen

2008-08-20T13:20:00.001-07:00

At
det
skjedde

Fiske zen

2008-06-26T14:03:00.000-07:00

Være
ved elven

Være
i elven

Være
elven.

Fremmed flue

2008-05-31T11:34:00.000-07:00

Fremmed flue
i lav høyde
over det indiske
hav.

Tross heftig
monsun
og brennende
sol
finner den sin vei
i brenningene.

Riktignok blir det
verken kingfish
eller tuna.

Men flyr
gjør den.
Og våt
blir den.

Både vind og vann
er velkjent.
Om ikke samme varme vind,
eller samme salte sjø.
Eller brennende sol
over brenningene.

Den gir seg ikke.
Flyr trassig
videre.

Vet at den var
den første
fremmede flue.
Der.

Men ikke
den første
fremmede.

Verden ville ikke
vært
hva den er.
Uten fremmede.

En fiskers hustavle

2008-05-23T11:38:00.000-07:00

Med disse enkle linjer vil redaksjonen få hylle en av de mest trofaste bidragsyterne i Fiskediktringen, vår alltid optimiske og forventningsfulle helårsfisker fra langt sør i landet. Også kjent som mannen bak det ildfulle diktet 2,2.
Til hans femtiårsdag er det helt naturlig å dele dette diktet, som i all sin enkelhet formidler det vi vet han selv står for og praktiserer. Sent og tidlig.

En fiskers hustavle
Det finnes et fiske i livet,
som aldri fører til lede.
Det at du fisker med flue,
det er den største glede.

Hvem kan vel resten av livet,
stå ved en elv og klage.
Elven er full av aure,
livet er fullt at dage.

Årets første

2008-05-19T12:21:00.000-07:00

Etter heftig debatt tidligere om fang og slipp samt spørsmålene reist om krokfri fluefiske har redaksjonen mottatt følgende friske fiskedikt.
Samt en anonym bekjennelse?
Man må kunne slå fast at i det minste tittelen er ganske tvetydig.

Årets første
Det var vindkast og snøfokk
i mai,
det som hogg var ikke
en hai.

Ganske sprek,
men dog kun en flis.
Mot min vilje ble det -
catch and release.

(anonym med krok)

Det våres

2008-05-19T12:17:00.000-07:00

Du hører det knase
i tørre greiner
og gammel snø.

Du ser isen ligge der
med en liten råk
i elveosen.
Du vet det er for kaldt
i vann som i luft.
Allikevel sniker du deg sakte
mot den vesle steinen.

Du kjenner suget bre seg
i kroppen.
Du famler febrilsk
med skjelvende hender,
fikler for å få snelle og snøre
på plass,
får knapt bundet flua
på fortommen.

Så ser du flua suse,
i vakre, vårskjelvende sløyfer.
Du ser den lande,
du ser den ligge der,
lekkert tilstede,
for deg og for dine venner
i dypet.

Du er der,
på riktig sted,
og for deg er det riktig tid.
Du har ikke kommet
til feil
klode.

Du er bare
litt tidlig
ute.

Pannepoesi

2008-05-19T12:15:00.000-07:00

Beæret over å bli tillagt farskapet til "Krokfri flue 2", føler jeg meg dog i anstendighetens navn nødsaget til å vedlegge noen oppklarende strofer:

Pannepoesi.
Det er en ære blir det sagt,
å ha ordet i sin makt.
For den var jaggu god
som skrev "krokfri flue 2"

Men rett skal være rett:
Selv om snøen ligger tett,
ble ingen krokfri flue
klekket i mitt hue!

Jeg ser, som du, helst fisken lande
vakkert i en stekepanne,
hvor salig død den svømmer
i smørets gylne strømmer.

Å spise sin fangst er fiskerens plikt
da nyter han smaken av stekt dikt!
Det er livets under
hilsen gunder

Ved Skapertjern

2008-05-19T12:13:00.000-07:00

Det begynte med en sms i går kveld: Det vaker i Skapertjern.
Det fortsatte med litt ureglementert diktutveksling via mail.
Det endte ved Skapertjern nå i kveld.

Ved Skapertjern
Det vaker i Skapertjern
fugler jubler i trærne.
Det rykker i høyre arm.
Det kribler helt ut i tærne.

Jeg flykter fra storbyens larm
Til skogens stillhet og fred.
Ved vannets forlokkende barm
der slår jeg meg ned.

Jeg finner min flue frem,
og binder med skjelvende hender,
den skjønneste knuten jeg kan,
som bandt jeg for mine venner.

Så lar jeg min flue fly
over skogsvannets blanke stille
glemmer den larmende by
er der hvor de venter, de ville.

gundmer

Stekt ørret til kvelds

2008-05-19T12:09:00.001-07:00

Til redaksjonen
Etter å ha blitt voldsomt provosert av forrige krokfrie dikt kommer her et svar. Jeg mistenker dessuten dikteren for å være den samme som til stadighet klager på snø generelt og i april spesielt.
-Den samme som nyter lange skiturer og som ved elvebredden løfter sin håv med triumf i blikket.......

Stekt ørret til kvelds
Å fiske med flue uten krok?
Skyldes det en slags svikt?
Han kan ikke være riktig klok,
som vil omdanne fiske til dikt!

Hva blir vel det neste?
Tur uten stang og snelle og snøre?
Da skjønner de fleste
på slik en tur blir det lite å gjøre.

Så la meg da heller dele et ord
fra tur med stang og med krok:
Om fisken som endte som mat på mitt bord
og ikke som skrift i en bok:

Den første var ikke stor, og den glapp
-jeg tenkte noe så frekt.
Den andre var kun en flyndre jeg slapp
Den tredje ble stekt!
rotor

Krokfri flue 2

2008-05-19T12:04:00.000-07:00

Mange vil sikkert huske det følelsesladede bidraget ”Krokfri flue” fra vår venn Junius Malteby, mannen med sans for de syv hav og et mer oppfinnelig målføre.
Som en oppfølger bringer vi i dag et nytt bidrag i samme genre, dog i en mer urban språkform. Bidragsyteren har ønske å være anonym (det kan muligens skyldes at han ennå ikke har nådd fram til det mål han har satt seg). Man kan absolutt finne bidraget relevant til de sisteukers kjempe…orientering.

Krokfri flue 2
Det begynte med noe jeg leste,
en gang, i en gammel bok.
Det handlet om å ha og å være,
var skrevet av en som var klok.

Men lenge jeg virret i verden
urolig og rastløst omkring.
Visste ei hva jeg søkte,
trodde det handlet om ting.

En dag mine venner åpnet,
en ny dør i livets hus.
Fluefiskets mysterium,
elveleier med grus.

Fra da av var dagene bedre,
livet var relativt bra,
lange turer med gutta,
fangst som gjorde meg glad.

Det handlet om flere og større,
ukjent var ordet nok.
Stadig bedre redskap,
vi jaktet gjerne i flokk.

Men var det dette jeg ville,
strebe etter mer og mer,
aldri ha det helt stille,
alltid tenke på fler?

Da med ett jeg husket
noen ord fra den gamle bok.
Om det å ha. Og å være.
Nå fisker jeg helst – uten krok.

De største beist jeg fanger,
de fanger jeg i meg selv.
Jeg står der og hviler i stillhet,
Og kjenner at alt er vel.
(anonym)

Tre gonger

2008-05-19T11:59:00.000-07:00

Det finnes ulike typer fiskelitteratur. Den mest dominerende må med rette kunne kalles fiskepornografi. Den handler kun om hvor størrelse og styrke, pakket inn i fraser om flotte omgivelser, krevende vær og den slags. Har du lest en slik fortelling har du lest alle. Det er noe pubertalt over fiskepornografien som gjør at nok kan den virke tiltrekkende når man er ung og uerfaren, men så får man ganske fort nok. Man kan til og med føle seg krenket over måten "objektet" fremstilles og behandles på. "Fang-og-slipp" hører naturlig hjemme i den fiskepornografiske kulturen.

Den minst dominerende genren innen fiskelitteraturen må være Fiskepoesien. Ikke fordi den ikke finnes. Ei heller fordi den ikke lenger skapes, skrives eller brukes. Men nettopp i sin karakter av å være poetisk så roper den ikke høyt i gatene eller fra aviskioskene. Man må lytte, lete, skape selv. Da er den der, vital, velklingende, relevant og følsom. Som sentrallyrikken handler den om det viktige i tilværelsen; livet, døden – og kjærligheten.

Les bare dette vakre og intense prosalyriske stykket, om liv, død og ektefølt kjærlighet:

Tre gonger
"Som alle veit, kjem fisken opp av det våte tre gonger.
Første gongen yr og nervøs,
sprelsk og redd,
syner sin styrke
og gjer meg spent og full av von.
Kampen kjem.

Andre gongen er han utmatta ør,
hjelpelaust på vakt,
og gjer meg sigersikker og stolt.

Tredje gongen.
Ei dronning duftande av laurbær,
dampande, perlande, saftig.
Gjer meg varm og ventande
og siklande svolten.

Eg et"

Fra Gjermund Andreassen "Eg, ein fiskar",
Samlaget 1995.

Snø i april

2008-04-19T10:28:00.000-07:00

Mannen bak den velkjente og ikke minst velfiskende Gunderflua har tilsynelatende fått nok. Mer enn nok. For de av oss som tilbringer tiden sør for linja er ikke noen snøfnugg i nord det vi bekymrer oss mest over. Men for vår fluebindende venn var visst sist søndags snøfall fnugget som fikk flasken til å renne over, om vi kan si det på den måten. Men i motsetning til mange andre lar ikke vår venn seg knekke. Han lar tvert imot frustrasjon over fortsatt snø bli den energien som skal til for å skape.
Dermed kan vi formidle følgende kraftfulle dikt om fluefiskerens fortvilelse når snøen fortsetter å falle - i april.
Forøvrig oppfordrer vi også våe lesere til å få med seg det siste PS nederst i mailen. Også om snø i april.

Snø i april.
Jeg regner meg som nordmann god som noen
men i det siste har jeg mistet troen
for du lever i eksil
når snøen laver i april

Jeg sovner og jeg våkner på den samme brisk
og i alle mine drømmer yrer det av fisk
for du lever som reptil
når snøen laver i april

En flue og et vak er alt jeg trenger
alt det andre kan du få for penger
men kall meg gjerne inhabil
når snøen laver i april

Jeg burde hørt på prester og imamer
eller funnet trøst hos pene damer
for du trenger en ventil
når snøen laver i april

Jeg stemmer ned min mandolin
og trekker opp en flaske vin
slik overlever jeg med stil
når snøen laver i april

gunder

PS: Siste nytt fra Gunder. I helga drar han til fjells. Til to meter snø.Forstå det den som kan!God elg.I nord og sør.

Fiske zen

2008-04-06T05:04:00.000-07:00

Som et apropos til de siste bidragenes noe debattpregede innlegg, har vi mottatt dette bidraget til en mer grunnleggende forståelse av fiskets muligheter og betydning for hin enkelte. Som man vil se så er det absolutt mulig å se at de mer grunnleggende spørsmål videreføres og fordypes i biraget.
Forfatteren ønsker å være anonym, men vi tror vi har funnet et arkivopptak av diktet hvor det antakelig er forfatteren selv som leser. Også anonymt.

Hvor vakkert denne fluen flyr
Man kjenner man blir nesten yr.
Nå ligger den der, ganske stille,
ventende på vannets ville.

Vi venter sammen, vi er ett.
Som fluen kjenner man seg lett.
Vi er der bare, sterkt tilstede,
drømmende om det der nede.

Og sakte synker solen ned
vi kjenner fluefiskets fred.
Det handler ikkun om å få
men vel så meget om å stå.

Siden det er søndag tar vi med et lite visdomsord i tillegg - om betdningen av å telle våre dager og å vita hva som kan legge alen til vår livsengde:

Livslengde

Når Allah skal beregne den tid som tilkommer hvert enkelt menneske,
tar Han ikke med den tid som er anvendt til fiske!

Omar Khayyam
Persisk poet, rundt 1100-tallet

2,4

2008-04-02T12:16:00.000-07:00

Redaksjonen mottok sist lørdag kveld en sms som kort og godt meldte: 2,2. Den kom fra fiskerens svoger. Og etter å ha sjekket nærmere viste det seg at sjøørretten ble tatt på flue i en råk ved Grimstad. Jeg sendte straks en melding til fiskeren og gratulerte med de 2,2.
Følgende svar kom, og det var så poetisk, og såpass aktuelt som kommentar til diktet fra professor Thomas, at jeg ba om tillatelse til å trykke det:

De fiskeløse turene
«Vi snakker ikke to komma to, men to komma fire. Vel, det er historie, og intet nirvana. Hvis vi skal snakke nirvana, snakker vi om den neste turen. Jeg mener i fullt alvor at den neste turen, uansett utfall, vil bli fantastisk, for alternativet ville jo ha vært å latt være å fiske…
Men så er det altså slik at noen turer gir gode fangster, til og med turer som ikke er så mye til turer. Det er i alle fall de fiskeløse turene som gir de beste drømmene, og når du har lært deg å elske de turene, kan du øyne et lite håp om å bli ett med fluestanga di. Da kan vi godt bruke ei natt til å snakke nirvana (vel og merke etter en tur…)

Da går jeg opp og retter noen stiler til om ulykkelig kjærlighet..»

Og videre, som svar på mitt spørsmål om videresending:

«Det er OK, der kan ligge mye poesi i prosa, og prosalyrikken er svært underkjent i fluefiskekretser! De fleste som gir ut fiskebøker, skriver en elendig prosa. Men nå har jeg funnet et sjeldent unntak: Dansken Paul Wellendorf ga ut to bøker tidlig på femtitallet, av meg nylig innkjøpt i et antikvariat i København. Og i kapitlet ”Min ven fiskestangen”, skriver han:

Hele livet igennem er menneskene vant til at finde hjælp, trøst eller glæde ved at tage en anden i hånden.
Barnet søger hjælp hos den voksne og griber deres hånd, når de tager de første, vaklende skridt.
Under sykdom kan en beskyttende hånd trøste og gøre mer gavn end meget medicin, og mange mennesker finder livsglæde ved at tage i hånden og danse ud, når musikken spiller opp.
– Og lystfiskeren – ja, han tager sin ven fiskestangen i hånden – går ud i naturen og finder det hele.»

Fluefiskelitteratur
Og da jeg kan fortelle om at siste tema – gode fiskebøker – var tema på en liten samling på Stortorets Gjestegiveri nå i ettermiddag, så lanserer vi med dette et nytt tiltak: Del en bok. Eller en novelle. Som du setter pris på og som du mener andre bør kjenne til! Og her åpner Fiskediktringen for at innleggene kommer i prosa, og ikke nødvendigvis som poesi.

Send inn dine beste boktitler (evt også filmtitler), så lager vi en oversikt som kan stå på bloggen.

Dessuten, en liten ekstrabonus i dag:
Her finner dere info om den såkalte "stimingen" på Månefisken 9. april, for de av dere som er opptatt av utstyr, filmer etc:
http://www.fluefiske.net/index.php?option=com_content&view=article&id=324:kickoff-for-de-varhungrige&catid=1:nyheter&Itemid=168

Fiske zen

2008-04-01T13:17:00.000-07:00

Mens solen sakte synker ned
så finner fiskeren sin fred.
Det handler ikke om å få.
Det handler mer om det
å bare stå.

Som flua bare ligger der og hviler
og kjenner hvordan solen til den smiler,
har fiskeren noe større å begjære.
Å stå ved vannet, stille.
Bare være.

mer

Kjempetorsksyndromet

2008-03-31T12:35:00.000-07:00

Redaksjonen har fått inn et interessant og følelsesladet innlegg med et dertil følgende dikt som vi velger å la stå ukommentert i denne omgang, selv om vi nok vil vurdere å komme tilbake til saken ved et senere tidspunkt.
Og vi ser ikke bort fra at andre vil gjøre det heller. Ryktene vil nemlig ha det til at en av våre ivrige lesere og bidragsytere i den sørlige landsdelen hadde en 2,2 opplevelse i helgen! Og det var ingen torsk! Vi sier ikke mer. Foreløpig.
Men altså, helt for forfatterens regning bringer vi i dag følgende videre til våre lesere:

"Jeg må først som sist vedgå at jeg primært er saltvannsfisker. Det er dragningen mot torsk, makrell og steinbit som lokker meg til å feste agn til snøret og la det stå til. Dette skjer til gjengjeld ganske ofte. Provosert av redaksjonssekretærens Store-Aure-syndrom har jeg følt et behov for å gi uttrykk for den viktigste motivasjonsfaktoren som gjør meg -- og mange med meg -- i stand til år etter år å sette ut på et forblåst hav, med fingre som er forfrosne og oppskrubbet etter å ha håndtert gjenstridige blåskjell, på jakt etter ... kjempetorsken. *

* En norskevits som gikk i Sverige på 70-tallet lød: "- Hva heter filmen "Jaws" på norsk?" "- Kjempetorsken." Veldig morsomt på svensk, uforståelig på norsk.

Nåvel. Her følger mitt syn på saken.

Kjempetorsksyndromet

Du tror kanskje at du omsider har vunnet
når torsken har sprellet sitt siste sprell
Langt ute i fjorden fisketuren munnet
ut i noe som bare kan kalles hell.

Men bakrusen kommer som tyven i natten
og melder seg som en grusom idé
Kanskje meningen med den kosteligste skatten
var at dens erobring aldri skulle skje?

For håpet er det som gir livet sin gnist
av lykke og trøst og skrik og skrål
Det sies at det som teller til sist
er å sette seg umulige mål.

Med fangsten i bøtta går du på din vei
men med ett piper din mobiltelefon
Du fnyser av historien om en femten kilos sei
Er du rammet av et kjempetorsksyndrom?

Men når fisken forlengst er spist og fortært
og du igjen setter agn på linen
skjønner du at du noe viktig har lært
som neppe bare skyldes vinen.

For ute på havet blant holmer og skjær,
har du hørt av kloke menn,
finnes det en gammel torsk så svær
at kroker aldri har lokket den.

Så spis din fisk med lyst og begjær,
dens kropp - ja, dens hode hvis det kreves.
Den ufiskede fisken er fortsatt der
og håpet er aldri forgjeves.

Thomas he
Også kjent som mannen med Storeulvsyndromet

To meter snø

2008-03-26T10:33:00.000-07:00

Dagens er inspirert av påskens heftige snøfall, som nok gjorde mang en fiskermann og kvinne både utålmodig og fortvilet. Men noen omsatte fortvilelsen til skaperkraft, og dette diktet deler vi gjerne med dere:

To meter snø

To meter snø
og en meter is
gi meg et eneste
håndfast bevis

to meter snø
og en meter is
hvem kan leve
på fiskeres vis?

to meter smø
og en meter is
langt der nede
- et tapt paradis

to meter snø
og to meter is
hutre rundt ovnen
og fyre med flis

to meter snø
og en meter is
gi meg en stang,
if you please

to meter snø
og en meter is
de sier det er vår
i Paris

to meter snø
og en meter is
det er slik det kjennes,
for å være presis:

to meter snø
og en meter is

gunder

Store-Aure syndromet

2008-03-24T13:45:00.000-07:00

Påsken har vært en fruktbar tid. Ikke nok med at man får anledning til å være mye ute, oppleve lyset som har kommet tilbake, sol over snødekte vidder - og vann.
Man får også tid til å drømme, og noen av oss har også fått tid til å tenke og diskutere en smule. Og til å forfatte fiskedikt.

Det første av flere påskefiskedikt som vil komme framover har latt seg inspirere av en ny bok om livskvalitet som kom før påske, skrevet av en av leserne i fiskediktringen, professor Thomas.
Boka tar for seg det såkalte "Storeulv syndromet": Hva gjør Storeulv når han har nådd sitt mål - fanget de tre grisene?
For oss ble dette en inspirasjon til et oppgjør med en del av fiskerlivet vi tar sterkt avstand fra, den såkalte "Catch and release"-uvanen som også ser ut til å bre seg i vårt langstrakte land.
Og dersom professor Thomas får behov for å kommentere så tar vi med glede imot hans synspunkter - primært som poesi, men evt også som prosa

Hva gjør du den dagen den store går på?
Tar du den av og lar den gå?
Tenker at det er jakten du søker?
Da, min venn, bli ved dine bøker.

Det er ikke bare kampen som teller,
like mye de gode kvelder.
Samle sine venner, skjenke dem vin,
skue den vakre, på fatet, så fin.

Forbannet være «Catch and release»,
en skjebne man ikke unner en gris.
Plage et liv for den rene fornøyelse,
deretter snytes for festlig fordøyelse!

(mer)

Lyren

2008-03-10T14:01:00.000-07:00

I dag kan vi bringe vakre verselinjer fra det salte element. Sjøen er ingen dårlig erstatning når det ikke biter i innlandet. Eller når isen ligger tjukk, som nå. Kanskje skal mange av dere tilbringe påsken ved sjøen, og ser fram til dager på sjøen og fersk fisk når mørket senker seg?Det følgende diktet kom gjennom «Den store diktringen». Forfatter er ukjent, og vi tar oss den frihet å dele det med dere:
LYREN
Eg kjem ifra sjøen med nyfiska lyr,
det er natt, men eg skrur på komfyren.
Ho varar nok ikkje til morgonen gryr,
den krafti som no bur i lyren.

I saltsjø eg kokar han, bytta eg triv,
og hentar meg drikke i brunnen.
Eg opnar min hug for den kjelde av liv
som stig meg i møte or grunnen.

Så går eg og hentar meg nykinna smør,
skinnande gult som soleier.
Og vørdeleg fram over golvet eg trør,
og duk over bordet eg breier.

Sjå no tykkjest lyren meg rettelieg fin,
han børjar nett losna frå beinet.
Og fisken i søet og smøret som skin,
og vatnet det bergkrystall reine.

Og nybaka flatbrød og sist men ei minst,
eit fat fullt av nye poteter,
vil gje meg den ferskaste grokraft som finst.
I togn bryt eg brødet og eter.

Forrige fiskedikt, Natt full av måne, har fått mange positive tilbakemeldinger (i den store diktringen – vi tar gjerne imot kommentarer her også): Hei Arild! Må nesten si takk til Jon for å få ta del i gutteturen i måne-natten - fantastisk. Skulle gjerne ha vært der selv! Naturen er stor og slike øyeblikk blir lagret for alltid! mvh Brit Haraldsen

Og så til slutt en hilsen fra vår nye broder i nord, trubadur Ola Bremnes, som har følgende kommentar til Fiskediktringen: «I morra skal jeg og min broder ha konsert på noe som heter Vinterfesk-uka i Vesterålen, på et bittelite sted ytterst mot storhavet. Det blir nok noen fiske-sanger der. For noen år siden var jeg trubadur på Grand Hotel i Oslo og hadde kontrakt som gikk ut på å bare synge fiskeviser 3 timer pr kveld. Det var tøffe greier, skal jeg si.»

Noen bedre – 3 timer fiskediktopplesning?

Natt full av måne

2008-03-02T13:02:00.001-08:00

Om noen fortsatt skulle slite med å forstå at det ikke alltid er fisken som gjør fisketuren, så gled dere over de følgende linjer fra en av våre nye deltaker i Fiskediktringen.
Diktet har allerede sirkulert i storebror Poesiringen, og vi tar oss den frihet å ta med et par kommentarer derfra.

Natt full av måne

Noen netter er større enn andre
fullmånenetter er kjempedigre
som den blanke natta i båten

Jeg kom fra kortspill og talglys
ut for å pisse
barbeint over vangen
dogg mellom tærne
stjerneklart måneklart alt var blått
tømmerveggene og graset
jeg hørte meg selv når jeg gikk
tørr diskant over grusen
rundt et hjørne en skarp mørk
skygge å sikte inn i
strålen bøyde seg og sank
det sluttet å sildre og da kom
ingenting inn gjennom ørene
utenom rom

eller rommet, tenker jeg
vi sier, selveste rommet
i entall bestemt form

Imsvatnet dønn stille
som flytende loddetinn
i ei skål av svart granskog
ute på flaten en speilvendt måne
rund og brennende gul
jeg bikket på hodet og så
kosmos hang over taket
vid åpent
uten å røre en muskel

Erik kom ut og var like blå
dette måtte vi dele
båten skrapte mot grusen
ut på det nakne vannet
gyngende bølger bak oss
jeg hadde med fiskestang
for å slippe å si det var andakt
men ørreten sov
eller lå på bunnen og ba
ikke noe krydder eller
damer eller hastverk,
lukter eller hissig vind
bare mørke åretak fra Rogaland
månen
som jeg nesten ikke kunne se på
og bølgene bak båten
en etter en etter en

Mot skyggene på nordsiden
jeg kan ikke navnet på stjernene
vi gled i en bue mot Karlsvogna
nærmere tak for tak
jeg sveivet inn det tåpelige snøret
snella surret som en absolutt
fremmed gjennom verdensrommet
årene snakket med vannet

Jeg husker den åpne natta
med insisterende himmel
så full av måne, ikke plass til et ord
det var vel evigheten
eller noe i nærheten
over åsen i øst lå et par lette skyer
mykere enn det endeløse mørket, nesten grå
på vår egen alder kanskje
for å være ærlig kunne jeg tenkt meg ei ugle
med romklang i brystkassa
men da vi bøyde av ved oset
lå ei nervøs and i sivet og
ba oss dra til helvete, fortest mulig
knirkende illsint strupesang
dypere støt for støt
tvers gjennom hele natta
den første lyden vi hørte
som ikke var helt vår egen

Vi delte et smil og rodde over
det fulle vannet og drakk
jb

Kjære Jon Bjartnes, diktet ditt dro meg inn i den natten, og fylte meg med undring. Det minner meg litt om Wergeland, som jeg har jobbet med i det siste, fordi han så alltid det store i det små. Jeg håper du skriver flere dikt, og deler dem med oss. Hilsen Alison (Philip)

Det var søren meg et flott dikt!! Martin

Auren venter

2008-02-24T12:34:00.000-08:00

Vinterferien blåste bort for mange av oss.
Hjemtur fra fjellet i regn var ikke akkurat det vi hadde drømt om.
Veien nedover dalen var som så ofte før - en nedtur.

Men så, hva er det vi ser?
To unge, friske gutter vakler nedover glattisen mot elva.
Sklir, faller nesten, men holder seg oppreist. Og kjemper for ikke å miste - fiskestengene!
Vi må nesten stoppe for å forsikre oss om at vi ser er riktig.
Og det er det. Med fiskestenger på vei mot elva. I februar!
Så om ikke skiføret lenger er det beste, så kan det hende det er flere som snart kan finne fram stengene igjen.
Glemme vinteren som forsvant så alt for fort. Gi seg viktigere sysler i vold. Noe venter i det våte.

En liten vinter-fisku denne siste uka i februar:

Lav sol over åsen.
Solglimt i snøkrystaller.
Auren venter.

me

Fisk for OSS

2008-02-11T13:09:00.000-08:00

Fiskediktringen kan i dag bringe et ekte kampanjedikt, med en klar brodd til alle som går rundt i den villfarelsen at de tror at alt som lever er til for menneskenes ve og vel - uten hensyn til verken dyras ve og vel eller til hva ulike bestander måtte tåle av menneskelig grådighet, egoisme og kortsynte nytelses-syke.
Vi sier ikke mer, men tar under med litt av en pressemelding som kom omtrent samtidig med at redaksjonen mottok følgende dikt:

Fisk for OSS.
Størja er så feit en fisk
hola, hola, hei,
den fryder seg på blodig disk
- og tenker kun på deg.

For skaperverket er for OSS,
det har hver skapning skjønt,
fra Shanghai og helt til Moss
- INTET er til pønt!
TT

WWF ber om boikott av blåfinnet tunfisk fordi den er truet:

WWF vil redde sushi-tunfisk
WWF går nå hardt til verks og ber norske fiskeinnkjøpere og forbrukere om å boikotte blåfinnet tunfisk. Arten er kjent som verdens mest eksklusive sushi. Rovfiske i Middelhavet er i ferd med å utrydde bestanden, og flere store matvarekjeder er blitt med på boikotten i håp om å redde den blåfinnede tunfisken.
Arten, som i Norge også er kjent som makrellstørje, er en svært yndet råvare for verdens sushi- industri. Nå frykter forskere at fisken vil forsvinne helt fra Middelhavet med mindre dagens rovfiske stanses.

Ingen fisketur i kveld heller

2008-02-03T11:37:00.001-08:00

En ting er at det er vinter og at snøen laver ned.
Men det er ikke bare snøen og kulda en fiskermann må forholde seg til:

Ingen fisketur i kveld heller

jobb

sykdom

slekt

jobb

ingen fisketur i kveld heller, dårlige utsikter for morgendagen også

selskap

kurs

fotballkamp

storbyferie

forpliktelser

korøvelse

sex

jobb

dårlig samvittighet

tapetsering

en bedre middag

hagearbeid

amen

olav th

Vinternatt i Grungedal

2008-01-31T11:36:00.001-08:00

Det vaker på himmelen,
i fiskens tegn.

Nymfene kaster sitt sjal.

De byr meg til dans igjen,
i stjerneregn.

En vinternatt i Grungedal.

Togu