Da Jegeren ble Fiskeren

Kom over diktet JEGEREN av Kolbein Falkeid

og med noen enkle tastetrykk omdannet jeg det

til noe som føles mye mer

relevant…..

FISKEREN

Gjennom det kortvokste krattet

går fiskeren. Hånden

rundt fluestangen, fingeren

på snøret. Han vet

hvor fisken står, kan

elven.

Kanskje ørreten vet det samme:

Hvor fiskeren er? Fiskerens hjerte

er fanget fiskens garn.

Mvh

Rotor

Ikon

Fra "never ending season" mottok vi i høst en ikonisk hilsen fra sommeren i fjellet.
Igjen må redaksjonen få beklage sin sendrektighet(minner forøvrig om evnen til å gi tilslag).
Herved er diktet delt:

ved bredden av det

lille tjernet hadde

stanga lagt seg til hvile

på skrå

over restene av det som

en gang hadde vært en

pram

verden trenger ikke lenger ikoner

olav “never ending season” thomassen

Nyttårsdrøm fra Øst

Fra vår venn i Øst mottar vi ikke bare de vakreste bilder.
Se bare hva Rotor har kommet over, antakelig i en lun vik:

Jeg vil gjerne viderformidle dette diktet av Chi-Wu Ch´ien som levde på 700-tallet. Det er gjendiktet av Arne Dørumsgaard. Hvor mye har forandret seg på 1300 år?

I EN BÅT PÅ JO-YA-FLODEN OM VÅREN

Fåfengte drømmer tar aldri slutt,
og nu vil jeg nære dem, hva som enn måtte komme.
Jeg legger ut på sjøen i min båt
før aftenvinden streifer blomstenes leber.
Mot natten driver jeg inn i en lun vik,
høit over fjellet tindrer sydstjernen.
Der siger tåken inn - den svever myk og sakte,
månen duver mellem skogens trær.
Jeg ønsker bare å legge ned
de byrder verden gav mig å bære,
og leve som en gammel mann
på vei til stranden
med sin fiskestang.

rotor