Sommerminner

Vi har hatt en relativt tørr og mild november så langt. Litt frost, noe tåke, men mye mildhet og tildels vennlighet i været.
Fra en av våre trofaste bidragsytere, om enn med tildels stor variasjon i kvalitet og pålitlighet mht leveranse, har vi mottatt noen linjer som skal minne oss om at noen tørre dager i november er ikke å forakte.
Sommerens mange våte og resultatløse turer tatt i betraktning:

Sommerminner

Aldri var vannene
så våte
Aldri var myrene
så møre
Aldri var himmelen
mindre høy.

Aldri var timene
tyngre,
lengre,
tausere.

Vi spurte oss selv
- det var ingen andre å spørre,
vi hvisket i skogene og på fjellet
- det var ingen grunn til å rope.
Hvor mange dager, netter, timer og minutter,
hvor mange uker, måneder?

Det fortsatte å regne.

Svaret, min venn, det kom med regnet.
Svaret, det kom,
med mer regn.

Møre Myrhull

Om å ta en Nansen

Redaksjonen har igjen mottatt et sangbart fiskedikt som beveger seg i grenselandet for hva vi vanligvis sender ut. Diktet har imidlertid poetiske kvaliteter som gjør at mulige assosiasjoner i retning Nansen heller får tåles. Redaksjonen begynner dessuten å bli vandt til krass kritikk, og stålsetter seg.

Kjære redaksjonssekretær:
Noen ganger må selv navngitte fluefiskere ta en nansen:

himmelen, plantene, myra
døgnfluer, klekking og sang
fisken glir stille langs myra
fiskeren løfter sin stang

alt vil han kaste mot vaket
kjærlighet, avmakt og lyst
nølende slipper han taket
gundersen blotter sitt bryst

naken står kroppen og dirrer
armen blir ett med sin stang
øynene ber mens de stirrer
dagen er tidløs og lang

olav “syv lyr på en rosa muddler forrige helg” thomassen

I kveld

Redaksjonen har mottatt følgende henvendelse fra vår eminente fisker og lyriker Gunder Zen. Vi vil ikke gå inn i en heftig debatt, men viser til vår forrige utsending hvor vi nettopp luftet en viss tvil og frykt ved å sende ut en så vidt utagerende sang.
Zens innlegg har vi dermed ingen betenkeligheter med å dele:

Et av verdens beste fluefiskerband kan ikke ha på seg at øvelsene beskrives som rene fylleslag. Tvert imot hersker det en følsom og var stemning over de inderlige og nyskapende tolkningene av kjente og kjære fluefiskerlåter. Ja for mange av bandets medlemmer er ikke avstanden lang fra svingende stenger til swingende musikk, slik det så fint skildres i vedlagte tekst.


I KVELD

I kveld
skal ørreten vake i glassene,
og lufa vibrere
av single malt imitasjoner
I kveld skal vi fiske i kulpene
ved Bordaux og Cote du Rohne
og snellene skal synge
som lommelerker
til langt ut på backingen,
I kveld skal fluesnørene stemmes i moll
og bluesen renne som bekker
i blodårene
I kveld skal gitarene vake
i Missisippi og Jordan River,
od lyden skal spre seg som ringer i vann
Og månen skal filme det hele
i slow motion.

Gunder Zen

Et fiskedikt roper på en melodi

Det hender - dog ikke ofte - men det hender en sjelden gang at redaksjonen kommer i tvil.
Denne gang gjelder ikke tvilen de poetiske og eller de sanglige kvaliteter.
Denne gang er tvilen knyttet til navngivelse av levende og ekte fiskediktere (men obs, det er ikke snakk om en enkel Nansen, om vi kan formulere det slik).

Dog allikevel, på tross av tvilen, siden det er en av ringens ivrige bidragsytere, dvs både til fiskediktringens og til ringens mange jule- og andre bord, og ikke minst fordi han også er an av de aller ivrigste fiskerne, så feier vi all tvil til side, og publiserer til og med i glede følgende linjer og vers. Selv om det altså kan gi et noe skjevt bilde av redaksjonens samlinger.

Vi gjengir mailen i sin helhet:

Hei redaksjonssekretær,
I beste Hank Williams-ånd vil jeg gjerne publisere følgende dikt:

svirebrødre spiller høyt og skråler
gundersen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men gundersen er fyllesjuk og klein

jeg hadde knyttet flua på mitt snøre
jeg hadde løftet stanga til sitt kast
da hørte jeg de rope mot mitt øre
en bønn om edle dråper og en rast

svirebrødre spiller høyt og skråler
lindrupsen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men lindrupsen er fyllesjuk og klein

den hand som løfter handa for å skåle
den skulle holdt sitt grep rundt hov og stang
den skulle fått sin varme ifra bålet
den skulle landet kubber dagen lang

svirebrødre spiller høyt og skråler
eriksen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men eriksen er fyllesjuk og klein


olav “neverendingseason” thomassen

De innerste sirkler

Gunder Zen

Fiskelimericks

Fortelling og poeng om fiske
når ikke ignoranter og griske
modig mann søker mot null
av andre opplevd som tull
gevinsten topper enhver klassisk sviske

En langvarig søken med fiske
ga refleksivt tanker om Giske
hva var det han gjorde
i naturen å spore
en bragd vi om knapt nok kan hviske

Med stanga i helspenn på fjorden
i blågrønne dyp så jeg sporden
en voksen med veldig styrke
jeg skulle valgt fiske som yrke
men pokker; der sleit'n, det gjorde'n

En ihuga fisker fra Troms
ble dritlei av skjema og moms
nå lever'n på toppen
det kribler i kroppen
han endte som sportsfiskerboms

Tormods

Flere fiskelimericks er velkomne!

Aure

Jeg har med tiden
fått den evnen
til å se
folks aure,
som et sølvskimrende bånd
rundt pannen
hos noen eller
svakt rosa
hos andre,
som tegn på
et hemmelig brorskap
Men mange mennesker
har ikke aure

Kåre Kråkedal

LENGE FØR ISEN LA SEG

Jeg har gått på vannet

og stått med skiene på

der min Caddis med

vinger av Organsa

vrikket seg over

vannspeilet


Jeg har stått på isen

der vannspeilet knustes

og en ørret på 1,2

slukte flua og dro den

med stor kraft

mot dypet


Jeg har stoppet opp

der fisken lot seg forføre

av min kunstferdige flue

og der den langsomt

skled inn i hoven

lenge før isen la seg


rotor

Fluefiskeren ved Fiskumvannet

Det lysner folkens. Lenger dager, enda lengre kvelder - og isfritt langs Hurumlandet.
Selv om årets første tur ikke ga direkte føling i fjæra, så var det jammen ikke langt unna. Det var i alle fall mange andre følelser der.
Og så vakkert da!
På Fiskumvannet ved Darbu ligger fortsatt isen.
Og av denslags kan det bli dikt en vakker marsmorgen:

Fluefiskeren ved Fiskumvannet

Morgen i mars.
Lav sol over Fiskumvannet.
Råtten snø og død is.
Vakmannen drømmer
om livet
i dypet
under isen.

Han finner fram
fisketingene sine.
Fiskehatten og fiskevesten.

Han setter sammen fluestanga,
finner fram flueboksen,
fiskesnøret, fortommen og spissen.

Sola kjærtegner
vinteransiktet
og de bleke hendene,
varm vind hvisker vennlig
om livet
i dypet
under isen.

Vakmannen venter ved iskanten.
Så lar han snøret suse
over snøen og
over verden langt der nede
i dypet
under isen.

Vakmannen lar snøret fly
lar det sveve i lange, dovne drag,
før det legger seg til ro.
Over dypet
under isen.

Vakmannen venter ved iskanten.
Lar snøret hvile,
den rette linjen mot horisonten
den gode drømmen
om livet
i dypet
under isen.

Mens vakmannen venter
Skjer det.
I dypet.

(Fiskumfiskeren)

Ikke akkurat enspora

Nei, enspora er jeg dog ikke
det er viktig å bruke livet
fluestang eller pilkestikke
krok etter laks eller gjedde i sivet

best inne på fjellet under stjernene
som å vandre på et flyvende teppe
ute ved sjøen blant ternene
og få sværinger jeg må kleppe

forunderlig liv og magiske stunder
en søken etter møtet med det andre
alene eller med venner og hunder
biotopiske mønstre i det rå og det tandre

klart jeg må fiske og gjerne få fisk
underarmskast, spey eller sena over hue
mye trist materie vi får over disk
noe annet er kilosrøye med lita, rød flue

Tormod
ikke akkurat sol-løs

Å LESE ELVEN

Jeg leser elven, i drømmen,
fra A til Y.
Bokstavene i strømmen
søker ly.

Men ørreten, min sultne venn,
lar dem bare gå.
For de beste står igjen:
Æ,Ø og Å.

Ø.R. Reten

Boksen trenger ikke flere fluer

boksen trenger ikke flere fluer

de som bor der nå bør snart bli brukt

når du kaster mykt fra breddens tuer

hvilken flue får sin første flukt?


den som flyter best på vannets hinne?

den som alltid er ditt siste håp?

prøv en krok fra dypet av ditt minne

la den glemte få sin første dåp!

Olav

LENGSEL

Ørretsommer, ørretsprett
ørretsult, ørretmett
ørretfiske, ørretfangst
ørretfluer, ørretangst
ørretvak, ørretvik
ørretbrak, ørretlik
ørretpanne, ørretbål
ørretdram, ørretskål
ørretvann, ørretelv
ørretvind, ørretskjelv
ørretskryt, ørretjug
ørretsagn, ørretsug
ørretslipp, ørretslapp
ørretstreit, ørretjapp
ørretlyder, ørretbåt
ørretlatter, ørretgråt

«Telemarkskongen»

Sausen

Hvite vidder
og frosne vann.
Hytta ligger i le
bak knausen.

Vi lengter mot vår
og det vi kan.
La fluene fly.
Den gode sausen.

Knaus fra Kråkedal

Tørrfluepakten

Nå rusler dagen
sakte mot kveld.
Han sitter ved peisen,
stille for seg selv.

Det er godt å leve,
fint å være frisk.
Og snart er det vår.
Klart for årets første fisk.

Den venter i dypet,
også den stille
for seg selv.
Skiller neppe
på dag og kveld.

Den beveger seg lite,
men også den er frisk,
vet ikke selv
at den kan bli
årets første fisk.

Så venter de begge,
fisk og mann.
Å spå vårens utfall
er det ingen som kan.

Men lengte, det gjør de,
etter livet og jakten.
Begge er fanger -
av tørrfluepakten.

Arne fra Åmotsdal