onsdag 31. oktober 2007

Sitte helt stille

I kveld er jeg på fisketur
Sitter helt stille
Stenger alle inntrykk ute
Ser flua ligge der
Fristende farlig på det blikkstille vannet

Furutrærne speiler seg
Kveldssola synker sakte i vest
Langt ute en ørliten krusning

Venter
Vet at i kveld
Vil ingenting skje

Annet enn at jeg
Sitter her
Er på fisketur
Sitter helt stille
I den gode
stolen
(mer)

Gammel Oppland

I Opplands gamle skoger
ligger det et vann.
Der møtte jeg en kveld
denne underlige mann.

Jeg følte meg litt fremmed
der i hans lille rike.
Helst så jeg ingen andre,
men ville ikke vike.

Jeg kastet ut mitt snøre,
og fisken den bet på.
Men kjente ingen lykke
og ville til å gå.

Da hørte jeg han rope:
‘Kom over hit da!’
Han hadde noe i hånden,
en flaske Aqua Vita.

Det var som isen smeltet
i en og samme stund.
Gammel Opland het den,
som åpnet opp min munn.

Jeg fortalte ham om alle ting.
Om hemmelige steder.
Vi frydet oss så hjertelig
i våre felles gleder.

Jeg våknet neste morgen,
grepet av en angst.
Borte vekk var mannen,
fluer, stang og kveldens fangst.

Da så jeg denne lappen,
og fikk meg en på trynet:
‘Takk for denne fine kveld!
Hilsen Fiskeri-oppsynet’.
(Togu)

Ordet var kort

Ordet var kort
Ørret var Mort
Alt som ble sagt den da’en
var faen

Pietisten i kofte
Som fisket så ofte
tenkte en stund
på ordet i hans munn

Vekket av et ørretbegjær
ble han arg og sær
Han som fisket lenge
lot nå sjelen vrenge

Tvisten ble hans bane
Fluen skulle i en ørretgane!
Forlot sin gud til sist
og ble en ateist

(formfanger)

tirsdag 23. oktober 2007

reisen

jeg skal reise i ni dager

uten stang skal jeg
pløye det europeiske
kontinent

selv ikke håndleddets bøyning
i forhold til stanga
gjennom de ulike faser av kastet
kan jeg drøfte med
likesinnede

for der er ingen

i en buss full av
ungdom skal
konsentrasjonsleirenes
djevelskap skape
fortvilelse og
håp

håp i en
konsentrasjonsleir?

gunnar romseland satt i
sachsenhausen og lengtet
hjem

brevene han sendte hjem
var uskyldige for den
tyske kontrollen
men ikke for oss:

hvordan sto det til med ørretene i
nybutjenna?

han kom hjem

og noen år senere ble han
uoffisiell
norgesmester i
fluefiske

jeg har tatt på de slitte stengene hans

og i de bulkete
flueboksene ligger de rustne fluekrokene
og hviler

håp?

(ot)

tirsdag 16. oktober 2007

TIL SALMO TRUTTAS MINNE

En ørrethann og en ørrethunn
står i kulpen, helt på bunn
Da lander det en flue,
større enn de før har sett.
Men hannen, som er god og mett,
lar den kun beskue

'Ta den du, min Salmo Trutta'
Og hun som jo er en gutta,
tar den med et smell.
Men for sent ser hun snøret
og ingenting kan hannen gjøre.
Hun gjør sitt siste sprell

Han lurer på hvor hun ble av
Hun fikk jo ingen egen grav,
men steg kun opp av vannet.
Han tenker at vi sees igjen,
men vet nok ei at himmelen
det er en stekepanne
togu

mandag 15. oktober 2007

Omsvermet

Omsvermet av villige
piker,
blir jeg ganske yr.
Nå ligger de der
og spriker,
både frøken Aure,
og fru Lyr.
(Gunder)

søndag 14. oktober 2007

Fiskerens trøst

Jeg gikk der og småfrøys,
hang litt med hue,
ikke et eneste
napp i min flue.

Våt på kneet,
vondt i ryggen,
dete eneste lyspunkt
var fravær – av myggen.

Da i mitt indre
jeg hørte en stemme,
hjalp meg den sære
auren å glemme.

Nå må du slutte
å sutre, din svekling,
husk, du er kysset i ganen
– av krekling.

Glemt var de mange
timer med stanga,
glemt var auren
jeg ikke fikk fanga.

Igjen var jeg fylt
av det gode begjær,
lot meg villig forføre
– av bær.
mer

onsdag 10. oktober 2007

En sådan stund

Det er en sådan stund:
Fisken den er vakende.
Han står som forvitret.
Vil den ta hans flue?
Da kommer det en brakende.
Han snur seg forbitret.
Det er hans frue.

' Biter det' spør hun. Det er en sådan kveld:
'Nei, min kjære, bare nesten'.
Biter i seg sinnet og angsten
og beholder roen.
Da sier hun: 'du forresten',
og trekker frem fangsten,
'tok disse ned ved broen'.
Han banner for seg selv.
togu

Den siste olje

Helsprengt torskmager kolje
Dypvannsuer
Den siste olje
Smellfeit makrell
Ørret fra ytre Skrova
Medisinert oppdrettslaks

Galaksecrash og supernova
Urhavheimen kaller
Og den evige fiskesuppen
Mesterfiskeren lokker
med evighetsmakk
Lar jeg meg lure
av duppen?
AK

tirsdag 9. oktober 2007

Nirvana

På stranden ligger en makrell
Det er dens aller siste kveld
Som et fatamorgana
så den blott Nirvana:
Et vann i Telemarks fjell

(Togu

Dansende engler

I det våte mørket
ørreten,
tar sats,
sprenger vannhinna
med åpen kjeft,
glefser etter
dansende engler
på tjernets himmelgulv.
Faen ta dem,
tenker
ruggen.
(saargu)

1,1

Ved vannet, en mann på en sten.
Lykkelig, for sjelen er ren.
Ved hans side, så kåt,
sprellende våt,
en ørret på 1,1
(Gunder)

mandag 8. oktober 2007

Budsjettkommentar

Kjære minister Giske,
din melding er svak om fiske,
vi håper du leser det som følger,
Og ser gjerne at det skaper noen bølger:
(me)

Da jeg leste budsjettet fra Giske,
ble jeg skikkelig sur.
Ikke ett ord om fiske,
det fremste tegn på kultur
(Gunder)

Det viser klart at Giske
ikke er særlig lur.
Samt at han ikke har venner,
som tar han med på tur.

Ei kjenner han Fiskedikt-ringen,
og alt som der er skapt.
Vi setter han på lista.
Kanskje er han ikke fortapt?
(me)

Velkommen!

Dette er en test,
skapt på en mandagsfest.
En samling av fiskedrømmer,
en hyllest til alt som svømmer.