Første kast

Gunder har levert ett av bildene til det som blir Fiskediktringens første diktbok, Kommer nærmere jul,

Forhåndsbestilling: fiskediktere@gmail.com

TANGERING

En ring tegnet av ørretens snute 

brer seg utover vannets flate
treffer steinene langs land
brer seg videre opp mellom
spinkle bjerkestammer
opp til grusen langs
riksveien hvor jeg
passerer i seksti
kilometer i timen
og ringen skyller
inn over meg
som en bølge
og tangerer
hjertets
plutselige
ekstra
slag 

rotor

DRØMMEN

Ser deg i siluett
I drømmen
Du driver lett
I strømmen

Månen stiger full
Nå er stunden
Det blinker i gull
Fra bunnen

Jeg lar meg fange
Glemmer snøret
Timer lange
Skal du føre 
 
togu

men jeg har aldri

Ved en inkurie ble ikke rotors vakre linjer om vinterens lengsel publisert på vår blog.

Her kommer de:

men jeg har aldri

Skiene
smørt med blå swix
lar meg gli
over snødekte flater
mens en lav sol
farger trærne orange
som appelsinen i sekken
og livet er godt

men jeg har aldri,
aldri en sommerdag ved vannet
speidene ut mot flua
som venter blant dovne vak,
lengtet etter
snø, ski og appelsin
slik jeg nå
fortsatt med skiene på
speider utover isen
og lengter,
etter ringer
på åpent vann
tegnet av
ørrettens
snute


rotor

Ny september

Regnbuer i trærne
med gnistrende farger

Gjennomsiktig luft
som frister synet
mot horisonten

Kullsvarte netter
oversådd med stjerner
rundt høstjevndøgn

Fisken slår seg på
for å gjøre seg feit
før vinternatta.

Thor Bæver,
selger
=oslo

Fiskerens fødsel

I natten, på fjellet, en mann.

Tung skodde over tjern og myr.
Susende stupbombere

i sommernatten. 
Sårt skriker auren.
En fisker

er født.

Slik

Ørreten henger

i trærne.
Det vaker

i hver en vik.
Du kjenner det

helt ut i tærne.
Du skulle ha levet.

Slik. 

Dobbel ode

I anledning nasjonaldagen og de muligheter den gir for å stikke av mens resten av familien nyter barne- og andre tog, avsendes herved dobbel ode til ørretfisket og all dets herlighet.At også hun som da tar over den alminnelige feiring mens vi feirer på vårt spesielle vis, hylles helt eksplisitt, er noe vi vet å sette pris på. Og selvsagt vil videreformidle. I den grad det tjener saken og ikke bare blir nok en feilaktig bekreftelse på at det å tilbringe timer og døgn for å skaffe sunn mat til huset er et uttrykk for alt annet enn omsorg for heimen.Det handler i alle fall om "Norge, i rødt, hvitt og vått":

Ode til fiskemiljøa
Det forundrer meg
at så få befatter seg
med det faktum at
all myggen tar fatt
der sigaretten før
sa stopp med glør
og sportfisket ble til
en liten miljøventil


Ode til fiskeenka
Å hvor jeg beundrer deg
som bærer over med meg
og mine dårlige fiskeråd
som om det var heltedåd
mens min kalde skulder
som du alltid unnskylder
fortsatt gjør deg helt betatt
mens jeg fisker som besatt

HV

Svøm Aure, Svøm!

Det rumler med veldig kraft
Det gjærer som druesaft
I Gaia's store vom
Av munnen står det fråde
Hun roper ut om nåde
Men hun har fått sin dom

Hun spyr ut eder og galle
Forbannelser lar hun gjalle
Mellom fjord og fjell
Hun lar sitt glødende indre
Rase mot alle hindre
I et kokende fossevell

Da er det som hun kjenner
Solen med varme hender
En mild og underlig bris
Hun føler seg varm og rar
Selv nå, i Februar,
Smelter den urgamle is

Hun legger seg ned for å dø
Hennes tårer blir til en sjø
Det er ikke lenger en drøm
Sjøen fordamper vekk
Tilbake blir bare en bekk
Svøm aure, Svøm!!!

togu

Det er ikke

Det er ikke fisken
det er noe galt med,
ei heller vannet,
været eller
insektene.

Det er ikke stanga
det er noe galt med,
ei heller snøret,
fortommen eller
flua.

Det er ikke fiskeren
det er noe galt med,
ei heller kastearmen,
bakslengen
eller den rette
linje.

Det er ikke
noe galt.

me

Startnummer

Startnummer
langsomt

snudde han seg og vi så
startnummeret

først trodde vi at han
løp orientering
vi ba nesten
til gud

om at det var
det han gjorde

men

med smerte
måtte vi innse
at han konkurrerte med
fluestanga i handa

da ba vi virkelig til gud
om at denne last
måtte tas fra
ham

konkurrere med
fluestang

den åttende
dødssynd

Olav Th

To streker. Tjernets garderobeplikt

Dagens bidrag fra The Electric Blue Cafe, ørretbrev fra undergrunnsvegetasjonen:

Han lander flua fjærlett.
En nøyaktig imitasjon av multer, kantareller og kanskje en statsautorisertepidemi.
Tjernet hadde garderobeplikt i ly av bukettene.

Han vender tilbake til en utryddet natur.
En ørret? To? Kanskje.
Han hadde ikke all verden å by på, men
fikk det snuskete orgelets grunntone til å fange en trøtt sommerfugl.

Og etterpå sovnet han i latter, fiskeslo & billig parfyme.

Tom Stalsberg

Nymfens trøst

Bunnen er nådd.
Med søkke om halsen.

Endelig er det håp
om noe stort.

Togu

Larvens sang

post mortem

Jeg sitter på et bjørkeblad,
med utsikt til et tjern.
Jeg kjempet meg til første rad,
og bygget meg et vern.

Men jeg tør ikke røre meg,
for snart går det mot høst.
Jeg føler timen nærme seg,
da hører jeg en røst:

'Du skal bli en engel-sommerfugl,
i himmelen i dag.
Se du daler ned i skjul
til fiskens velbehag'

Den store fisker puster lett,
og bladet faller av.
Jeg har visst ikke livets rett.
Nå finner jeg min grav.

Jeg roper mine bønner ut,
men jeg har fått min dom.
Jeg kjenner fisken kalde trut,
og havner i dens vom.

Men nå er jeg i himmelen,
og bærer ikke nag.
Når du spiser fisk igjen,
så spis med velbehag.

Togu

I dag

I dag

I dag gikk den store på
I dag

Lenge hadde jeg ventet
Lengre hadde jeg håpet
Aldri hadde jeg vel våget
å tro

Det kan være ensomt
kaldt
og hustrig
mens du venter

Men i dag
mens det er på det mørkeste
i dag
gikk den store
på

Alltid har jeg visst at han var der
alltid visst at i dypet
bak en stein
i strømmen
der hvor elva
er på sitt villeste
der hvor vannet
er på sitt mørkeste
der står hander må han stå

Ventende
på den rette tiden
sin egen tid
Når han så var moden
og den kraftige strømmen
hadde bygget nok krefter og klokskap
Når han hadde vist sin evne
til å tåle motstrøm
og magre dager

Plutselig er han der
glinsende mørk og vakker
vekker begeistring og glede
tenner håp
hos den som har sluttet
å håpe

Du merker det i kraften
evnen til stå i strømmen
viljen til ikke å gi seg

Forandring er mulig
Det kan skje undere
Den store har gått på

Yes

(mer)

Lyden av tilslag. Lyngsøvn

Jeg reiser med et falmet stjerneatlas
for å finne den nedgraderte lyngsøvn.
Fanger lyden av ørretfiske
i den elektriske undergrunnselv.
Kveldens rotasjon.

Tom Stalsberg

Fragmenter fra vakmannens dagbok

Så har det skjedd: Aschehoug utgir i disse dager en fluefiskediktsamling! Redaksjonen anser dette som den endelige gjennombrudd for en oversett men dog så vital sjanger, som nå forventes å vake og sprette med fornyet kraft inn i det norske åndsliv!
Dagblad-journalist Tom Stalsberg, som tidligere har varmet opp med bl.a fotballdikt, har nå tatt skrittet inn blant de mer modne, reflekterte og seriøse poeter, gir nå ut fiskediktsamlingen: "The Electric Blue Cafe. Ørretbrev fra undergrunnsvegetasjonen".
Vi gratulerer, og er svært fornøyde med å kunne bringe et par av diktene - muligens før boka er ute i bokhyllene:

Fragmenter fra vakmannens dagbok

Det vaker i vannet ved siden av riksvegen.
Det vaker i elva du kjører forbi.

Du ser vak fra toget.
Det vaker når du sover, spiser, elsker og jobber.

Du ser et vak fra flyet. Turbulens i sete 23 c.
Tjernvak. Fjordvak. Hjernevak.

Du finner fram den slitte notatboka.
Fører inn vakene på side 60.

Tom Stalsberg
****************
Fra Aschehougs presentasjon har vi sakset følgende:"Stang, sene, snelle, elv og vakets ringer ved foten av der sivilisasjonen kanskje en gang rant, er utgangspunktet for denne diktsamlingen – en mollstemt reise i vemod, Tom Waits, neonfiske og jakten på lyden fra brekkets grunntone.
Rammeverket er en nedlagt kafé der fiskehistoriene og jukeboksen tar vare på fortellertradisjonen innenfor rock og fluefiske, kombinert med personlige opplevelser fra en som karakteriserer seg selv som under pari med fiskestanga.
Fiske er vennskap. Sittende ved en liten sideelv er det mulig å høre klagesanger, filosofere over krigens vesen, lytte til elvas pumpeorgel og fordype seg i en tid som var og ikke er."

Tango for fluestang med ledsager

tre skritt til siden og ett skritt fram
vadebuksa er sliten og klam
hengemyr-hopp i ei myrlendt lon
rytmen gir bølger og ereksjon

filtsåler skrenser langs glatte stein
hatten blir hengende fast i en grein
vårflua stripes, en grov knaller på
bredden var flat men nå går den på skrå

fiskeren faller så spruten står
en brist i to ribben, en strekk i et lår
men
stanga har klart seg og se som den får
rytmen fra ørreten, tangoen går!

Olav Th

VENTETID

Du gjør deg klar.
En hegre slår seg ned.
En svane kommer spørrende.
Du har ingen svar.
De lar deg være i fred.

En fisk kommer svømmende.
Samme vante lei.
Du trer flua på.
Den blir bare værende.
Vet at det er deg.
Er visSt ikke tiden nå.
Du har det samme ærende.

togu

DARWIN

Fiskediktringens postkasse bærer bud om at i det minste en av våre fiskediktere har hatt opprydning i fiskeveska i jula. Det han der har funnet på lapper, gamle sigaresker og krøllete fiskekort er det all grunn til å dele med ringen.
Og i og med at vi i år feirer et dobbelt Darwin-jubileum, 200 år siden hans fødsel og 150 år siden hans verk "(Flue-)Artenes opprinnelse", finner vi det helt riktig å begynne med dette lovprisende Darwin-diktet:

DARWIN

Darwin har sagt det meste

Jeg tar ingen risk

Velger kun det beste:

Å skrive om fisk

togu

Mer følger!