Også Bruno er en fisker

For også Bruno

er en fisker

også Bruno søker

mot vakene

også Bruno legger 

snøret ut

Og mens vi fortsatt venter

så har Bruno fått tilslag

ikke bare av en

men av millioner

For mens Bruno bare løfter

kastearmen

kaster fjortisene seg over

alt han serverer

samme hvor han serverer

og hva

For mens Bruno bare så vidt viser seg

ikke bare vaker de

fjortisene kaster seg

mot snøret

mot armen

mot mannen

ville og gale  sluker de

alt

Lodin er ikke Bruno

og det er ikke fjortisene som vaker

når Lodin neste lørdag legger snøret ut.

Men du verden som det vaker

når Lodin svinger kastearmene,

og du verden så vakkert

det som vaker

er.

Opplev Lodins Brunoversjoner mm på Gamla lørdag 16.03, 

www.lodinlepp.no 

Midt iblant oss

 

ørrten vaker ikke fem meter utenfor kasteavstand

den glir sakte langs land

ørreten er ikke i den andre bukta

den siger stadig nærmere

ørreten er ikke i det andre vannet

den har alltid vært rett foran deg

ørreten er ikke på helikopteravstand

den er mindre enn et kort kast unna

ørrten er ikke i en annen verdensdel

den er midt iblant oss

Olav “neverendingseason” Thomassen, med to ferske røyer i panna i går.

Fiskene om vinteren

Fiskene lever om vinteren

Fiskene tygger surstoff.

Fiskene svømmer av gårde om vinteren,

Berører isen med

øynene

Dithen.

Mot dypet.

Der havet er.

Fisker.

            Fisker.

                       Fisker.

Fiskene svømmer av gårde om vinteren.

Fiskene vil ut i havet.

Fiskene svømmer uten lys.

Under solen

                       vinterlig vek.

Fiskene flykter fra døden

På fiskens

            evige vei.

            Fiskene feller ikke tårer;

            med hodet rettet

                       mot strandkanten

            fryser

            fiskenes

            kalde øyne

            i det kalde vann.

Fiskene

            er alltid tause,

for de –

            har ikke talens bruk.

Dikt om fiskene

                       stiller seg,

liksom fiskene i elven,

på tvers i halsen.

 Josif Brodskij

Josif Brodskij (russisk Iosif Aleksandrovitsj Brodskij) (født 24. mai 1940 i Leningrad, død 28. januar 1996 i New York) var en russisk-amerikansk lyriker som fikk Nobelprisen i litteratur i 1987 «for eit altomfattande forfattarskap, gjennomsyra av tankeklårleik og poetisk intensitet»  

(Wikipedia)

Vakene fra i fjor

Vakene fra i fjor

Ligger i fryseren.

Tiner de opp

En gang i uka.

Kona ber om

Ringene. 

Fletter nye drømmer.

Sendt fra den den andre siden

 

Tom "Ørretbrev fra undergrunnen" Stalsberg

Hva kan vi lære av fluefiskeren?

Etter flere tilbakemeldinger på våre varianter av julens kjæreste sanger virker det nå riktig å rette blikket fremover, for ikke å si innover, og igjen skue vannet, elven og vakene. Glede seg med sola som erobrer dagene, vite at om ikke alt for lenge så er vi der igjen.

Vår alltid aktive fiskedikter GZ er der allerede:

Hva kan vi lære av fluefiskeren?
Ingenting, svarer Zen-mesteren:
Først kaster han sine bekymringer bak seg,
så slenger han dem frem igjen

Gunder Zen

Kanskje et dikt som er egnet for damene i fiskedisken på Ultra?
Vi sponser dere gjerne, bare dere oppgir kilde: www.fiskediktere.blogspot.com

Og her er en liten snutt som kan minne om tider som skal komme:

Hei skrei!

At skreien har kommet er vel neppe noen nyhet for våre fiskedikt- og fiske-elskende lesere.

At også skreidiktene nå er på vei inn er kanskje mer av en nyhet.

Følgende linjer kom flytende i fiskedisken på Ultra her i går.

Mellom isbiter, breiflabb, blåskjell og tunfiskfilet lå de og vaket.

Synlige for en fiskedikter, usynlige for Ultras smilende fiskediskdamer.

Nå har damene oppdaget fiskdiktringens rikdom av dikt og fiskebilder.

Kanskje er det følgende linjer som blir de første på Ultras nye fiskediktkampanje?

Hei skrei!

Hei.

Jeg skal ha en skrei.

Gjerne av deg,

Smilte jeg.

Av meg?

Du sa Okei,

Jeg sier ikke nei.

renser den gjerne for å være ekstra grei,

Selv om jeg egentlig er både sliten og lei.

Du skal få et fiskedikt av meg,

sa jeg,

Fiskedikt, tjo og hei?

Ja sa jeg,

Fiskedikt er en ukjent vei

for dem som selger skrei

men hjelper når man er matlei.

Du rakte meg en skrei 

i skiver hei, hei,

Takk til deg,

sa jeg.

Og gikk lykkelig min vei.