Dobbel ode

I anledning nasjonaldagen og de muligheter den gir for å stikke av mens resten av familien nyter barne- og andre tog, avsendes herved dobbel ode til ørretfisket og all dets herlighet.At også hun som da tar over den alminnelige feiring mens vi feirer på vårt spesielle vis, hylles helt eksplisitt, er noe vi vet å sette pris på. Og selvsagt vil videreformidle. I den grad det tjener saken og ikke bare blir nok en feilaktig bekreftelse på at det å tilbringe timer og døgn for å skaffe sunn mat til huset er et uttrykk for alt annet enn omsorg for heimen.Det handler i alle fall om "Norge, i rødt, hvitt og vått":

Ode til fiskemiljøa
Det forundrer meg
at så få befatter seg
med det faktum at
all myggen tar fatt
der sigaretten før
sa stopp med glør
og sportfisket ble til
en liten miljøventil


Ode til fiskeenka
Å hvor jeg beundrer deg
som bærer over med meg
og mine dårlige fiskeråd
som om det var heltedåd
mens min kalde skulder
som du alltid unnskylder
fortsatt gjør deg helt betatt
mens jeg fisker som besatt

HV

Svøm Aure, Svøm!

Det rumler med veldig kraft
Det gjærer som druesaft
I Gaia's store vom
Av munnen står det fråde
Hun roper ut om nåde
Men hun har fått sin dom

Hun spyr ut eder og galle
Forbannelser lar hun gjalle
Mellom fjord og fjell
Hun lar sitt glødende indre
Rase mot alle hindre
I et kokende fossevell

Da er det som hun kjenner
Solen med varme hender
En mild og underlig bris
Hun føler seg varm og rar
Selv nå, i Februar,
Smelter den urgamle is

Hun legger seg ned for å dø
Hennes tårer blir til en sjø
Det er ikke lenger en drøm
Sjøen fordamper vekk
Tilbake blir bare en bekk
Svøm aure, Svøm!!!

togu