Fremmed flue

Fremmed flue
i lav høyde
over det indiske
hav.

Tross heftig
monsun
og brennende
sol
finner den sin vei
i brenningene.

Riktignok blir det
verken kingfish
eller tuna.

Men flyr
gjør den.
Og våt
blir den.

Både vind og vann
er velkjent.
Om ikke samme varme vind,
eller samme salte sjø.
Eller brennende sol
over brenningene.

Den gir seg ikke.
Flyr trassig
videre.

Vet at den var
den første
fremmede flue.
Der.

Men ikke
den første
fremmede.

Verden ville ikke
vært
hva den er.
Uten fremmede.

En fiskers hustavle

Med disse enkle linjer vil redaksjonen få hylle en av de mest trofaste bidragsyterne i Fiskediktringen, vår alltid optimiske og forventningsfulle helårsfisker fra langt sør i landet. Også kjent som mannen bak det ildfulle diktet 2,2.
Til hans femtiårsdag er det helt naturlig å dele dette diktet, som i all sin enkelhet formidler det vi vet han selv står for og praktiserer. Sent og tidlig.

En fiskers hustavle
Det finnes et fiske i livet,
som aldri fører til lede.
Det at du fisker med flue,
det er den største glede.

Hvem kan vel resten av livet,
stå ved en elv og klage.
Elven er full av aure,
livet er fullt at dage.

Årets første

Etter heftig debatt tidligere om fang og slipp samt spørsmålene reist om krokfri fluefiske har redaksjonen mottatt følgende friske fiskedikt.
Samt en anonym bekjennelse?
Man må kunne slå fast at i det minste tittelen er ganske tvetydig.

Årets første
Det var vindkast og snøfokk
i mai,
det som hogg var ikke
en hai.

Ganske sprek,
men dog kun en flis.
Mot min vilje ble det -
catch and release.

(anonym med krok)

Det våres

Du hører det knase
i tørre greiner
og gammel snø.

Du ser isen ligge der
med en liten råk
i elveosen.
Du vet det er for kaldt
i vann som i luft.
Allikevel sniker du deg sakte
mot den vesle steinen.

Du kjenner suget bre seg
i kroppen.
Du famler febrilsk
med skjelvende hender,
fikler for å få snelle og snøre
på plass,
får knapt bundet flua
på fortommen.

Så ser du flua suse,
i vakre, vårskjelvende sløyfer.
Du ser den lande,
du ser den ligge der,
lekkert tilstede,
for deg og for dine venner
i dypet.

Du er der,
på riktig sted,
og for deg er det riktig tid.
Du har ikke kommet
til feil
klode.

Du er bare
litt tidlig
ute.

Pannepoesi

Beæret over å bli tillagt farskapet til "Krokfri flue 2", føler jeg meg dog i anstendighetens navn nødsaget til å vedlegge noen oppklarende strofer:

Pannepoesi.
Det er en ære blir det sagt,
å ha ordet i sin makt.
For den var jaggu god
som skrev "krokfri flue 2"

Men rett skal være rett:
Selv om snøen ligger tett,
ble ingen krokfri flue
klekket i mitt hue!

Jeg ser, som du, helst fisken lande
vakkert i en stekepanne,
hvor salig død den svømmer
i smørets gylne strømmer.

Å spise sin fangst er fiskerens plikt
da nyter han smaken av stekt dikt!
Det er livets under
hilsen gunder

Ved Skapertjern

Det begynte med en sms i går kveld: Det vaker i Skapertjern.
Det fortsatte med litt ureglementert diktutveksling via mail.
Det endte ved Skapertjern nå i kveld.

Ved Skapertjern
Det vaker i Skapertjern
fugler jubler i trærne.
Det rykker i høyre arm.
Det kribler helt ut i tærne.

Jeg flykter fra storbyens larm
Til skogens stillhet og fred.
Ved vannets forlokkende barm
der slår jeg meg ned.

Jeg finner min flue frem,
og binder med skjelvende hender,
den skjønneste knuten jeg kan,
som bandt jeg for mine venner.

Så lar jeg min flue fly
over skogsvannets blanke stille
glemmer den larmende by
er der hvor de venter, de ville.

gundmer

Stekt ørret til kvelds

Til redaksjonen
Etter å ha blitt voldsomt provosert av forrige krokfrie dikt kommer her et svar. Jeg mistenker dessuten dikteren for å være den samme som til stadighet klager på snø generelt og i april spesielt.
-Den samme som nyter lange skiturer og som ved elvebredden løfter sin håv med triumf i blikket.......

Stekt ørret til kvelds
Å fiske med flue uten krok?
Skyldes det en slags svikt?
Han kan ikke være riktig klok,
som vil omdanne fiske til dikt!

Hva blir vel det neste?
Tur uten stang og snelle og snøre?
Da skjønner de fleste
på slik en tur blir det lite å gjøre.

Så la meg da heller dele et ord
fra tur med stang og med krok:
Om fisken som endte som mat på mitt bord
og ikke som skrift i en bok:

Den første var ikke stor, og den glapp
-jeg tenkte noe så frekt.
Den andre var kun en flyndre jeg slapp
Den tredje ble stekt!
rotor

Krokfri flue 2

Mange vil sikkert huske det følelsesladede bidraget ”Krokfri flue” fra vår venn Junius Malteby, mannen med sans for de syv hav og et mer oppfinnelig målføre.
Som en oppfølger bringer vi i dag et nytt bidrag i samme genre, dog i en mer urban språkform. Bidragsyteren har ønske å være anonym (det kan muligens skyldes at han ennå ikke har nådd fram til det mål han har satt seg). Man kan absolutt finne bidraget relevant til de sisteukers kjempe…orientering.

Krokfri flue 2
Det begynte med noe jeg leste,
en gang, i en gammel bok.
Det handlet om å ha og å være,
var skrevet av en som var klok.

Men lenge jeg virret i verden
urolig og rastløst omkring.
Visste ei hva jeg søkte,
trodde det handlet om ting.

En dag mine venner åpnet,
en ny dør i livets hus.
Fluefiskets mysterium,
elveleier med grus.

Fra da av var dagene bedre,
livet var relativt bra,
lange turer med gutta,
fangst som gjorde meg glad.

Det handlet om flere og større,
ukjent var ordet nok.
Stadig bedre redskap,
vi jaktet gjerne i flokk.

Men var det dette jeg ville,
strebe etter mer og mer,
aldri ha det helt stille,
alltid tenke på fler?

Da med ett jeg husket
noen ord fra den gamle bok.
Om det å ha. Og å være.
Nå fisker jeg helst – uten krok.

De største beist jeg fanger,
de fanger jeg i meg selv.
Jeg står der og hviler i stillhet,
Og kjenner at alt er vel.
(anonym)

Tre gonger

Det finnes ulike typer fiskelitteratur. Den mest dominerende må med rette kunne kalles fiskepornografi. Den handler kun om hvor størrelse og styrke, pakket inn i fraser om flotte omgivelser, krevende vær og den slags. Har du lest en slik fortelling har du lest alle. Det er noe pubertalt over fiskepornografien som gjør at nok kan den virke tiltrekkende når man er ung og uerfaren, men så får man ganske fort nok. Man kan til og med føle seg krenket over måten "objektet" fremstilles og behandles på. "Fang-og-slipp" hører naturlig hjemme i den fiskepornografiske kulturen.

Den minst dominerende genren innen fiskelitteraturen må være Fiskepoesien. Ikke fordi den ikke finnes. Ei heller fordi den ikke lenger skapes, skrives eller brukes. Men nettopp i sin karakter av å være poetisk så roper den ikke høyt i gatene eller fra aviskioskene. Man må lytte, lete, skape selv. Da er den der, vital, velklingende, relevant og følsom. Som sentrallyrikken handler den om det viktige i tilværelsen; livet, døden – og kjærligheten.

Les bare dette vakre og intense prosalyriske stykket, om liv, død og ektefølt kjærlighet:

Tre gonger
"Som alle veit, kjem fisken opp av det våte tre gonger.
Første gongen yr og nervøs,
sprelsk og redd,
syner sin styrke
og gjer meg spent og full av von.
Kampen kjem.

Andre gongen er han utmatta ør,
hjelpelaust på vakt,
og gjer meg sigersikker og stolt.

Tredje gongen.
Ei dronning duftande av laurbær,
dampande, perlande, saftig.
Gjer meg varm og ventande
og siklande svolten.

Eg et"

Fra Gjermund Andreassen "Eg, ein fiskar",
Samlaget 1995.