Stille natt

Redaksjonen beklager. I vår pressede førjulstid kom vi i skade for å unnlate å klargjøre hva NKTF står for. Vi har fått mange artige forslag, som man lett kan tenke seg, men det dreier seg altså om Norsk Kvinnelig Teolog Forening.

Verken mer eller mindre.

Og nå klinger klokka.

Fra en av redaksjonens mer beskjedne og stillfarende medlemmer har vi mottatt følgende vakre julelinjer som vi velger å avslutte julesangdisputasen med.

Og samtidig vil vi få ønske alle våre tålmodige lesere en riktig god jul.
Verselinjene er tatt fra sangsyklusen Aurejol i Edland

Stille natt

Stille natt, deilige natt,

Nå er elven helt forlatt,

Frydfullt vaker småaurer så trygt,

Fiskeren er nå i by eller bygd,

Fryd deg, hver aure i live

Fryd deg, hver aure, og lev.

Stille natt, deilige natt, 

syng fra aurens salmeskatt,

Husk Vulgata som kom frem fra skjul, 

da var det fortsatt lenge til jul.

Buken vi fylte med fryd, 

buken vi fylte med fryd

Stille natt, triste natt, 

aurefar har oss forlatt.

Fiskermannen ble alt for sterk,

Aurefar fikk sår og verk,

Aurefar, hvor er du nå, 

aurefar hvor er du nå

Stille natt, vakre natt,

aurer små, jeg er helt betatt,

aurefars gener de lever nå, her,

vakende bringer de livet hans nær,

bærer hans liv mot ny vår,

bærer hans liv mot ny vår.

God jul!

Aurekveldsvisa

Nå melder jammen NKTF seg på også! Ikke rart om du ikke har hørt om dem forøvrig. Det er litt som med norsk kvinnelige sykepleierforbund - hvem har vel hørt om dem?.
Men ingen tvil om at de kommer med kraft. Og har mye å kjempe for. Og mot.
Vi som trodde både de og deres søstre i alle land nå har fått det som de vil. Både og hjemme, i det fjerne og på havet.

 

Når det gjelder tittelen er redaksjonen forøvrig sjeldent samtsemt. Den er (også) for dårlig:

Aurekveldsvisa

Vi ville ikke vaske gølvet og ikke bære ved.
Og ikke sette ut julebænd - eller pynte tre.
Vi ville ut på fisketur, og gjøre som mannfolk gjør,

de slenger ut ei flue, og ser at auren blør.

Vi dro fellen bort til bålet, og satt oss for å glo,

og plutselig så vi auren, det var ikke til å tro,

den blankeste ta alle, han var så stor og fin,

vi så han nedi kulpen der det fløyt en tamburin

(ved nærmere ettersyn viste det seg å være en mandarin)

Han var så fin den auren, han vaka fekk vi sjå,

men ikke tok han flua, og så måtte alle gå,

hjem til julevask og ved og pynting av juletre,

og mannfolka som ville ha mer enn julefre'

Vel. Om enn det teologiske innholdet er mer enn uklart, og de poetiske verdiene er totalt fraværende, så har Fiskekveldsvisa en uomtvistelig moral. Eller?

Og muligens vil vi neste år se en egen Kvinnelige fluefiskeres forening?

Hva blir det neste? NNFF hiver seg på?

Det klirrer nu før aurefest

Vi gjengir uredigert respons fra HEF på vår muntre hyllest til jorden og fisken tidligere denne uken:

Til redaksjonen,

Vi i HEF har blitt kjent med at Deres nettside har publisert en tekst vi finner både upoetisk og umorsom. Vi vil verken le eller gråte av tekstens total mangel på forståelse og innlevelse.

Vi har imidlertid latt vår avdeling HEF SS (sunne sysler, idrett og friluftsliv) se på saken, og fra vår assistent i avdelingen har vi fått følgende tekst som vi krever spalte/bloggplass for: 

Det klirrer

Det klirrer nu før aurefest,

det klirrer for den blanke gjest,

som slo på vår flue tidlig i år, 

og graves frem nu som mørket rår.

Ja, hvil deg nu, fisker, det har du fortjent,

ditt sinn er klart, ditt tre det er rent.

Styr unna krybben, myrra, og gull,

det julefjas er bare tull.

Så mesk din buk med aurevenn,

kan hende står han opp igjen,

når solen skinner og isen går,

vil vise oss at det blir vår.

Uredigert, ingen kommentarer.

Deilig er jorden, vannet og elvene

Fra et indignert medlem av fiskediktringens innerste vakringer har vi mottatt følgende sterke bidrag, signert FEF:

Kjære fiskediktring,

Det er med forundring, sorg og med en ikke liten grad av forbauselse jeg ser at HEF tukler med våre kjæreste julesanger. Jeg grunnet lenge på om jeg skulle sende en sint melding og fortelle dem hva jeg synes.

Men i natt kom følgende drivende ned drømmenes elv. I motsetning til HEFs versjon så finner jeg at denne tross alt har mer av håp, lys og forventning i seg enn de puslete og triste linjene om mørkt vell, tause fjell, nattkalde stjernehav etc.

Derfor, til dere som har behov for et alternativ, og til dere andre som ikke har dette behovet, men som kanskje allikevel kan tenke dere å synge noen nye strofer i glede over vak og vakker aure, hversågod:

Deilig er vannet

Deilig er vannet, prektige dens elver,
Skjønn er fiskerens pilgrimsgang
Over de fagre, vidder på jorden,
Går han til paradis med sang.

Tider har kommet, tider har henrullet,
Vak har vekket hver fiskermann.
Aldri forstummet, tonen fra elven,
I aurens glade sommervak.

Vulgata sang den, først for aurens hyrder,
Skjønt fra vann til vann det lød:
Fryd over skog og fjell,
fiskermann, gled deg,
snart vaker aurevenn på ny.

Hilsen fra FEF

Fiske Etisk Forbund

O sild med din glede

Vi innrømmer det så gjerne, vi har ikke levert varene i år. Det har vært et usedvanlig vakfritt år dessverre, men nå går det snart mot ny sesong. Og da pleier som kjent inspirasjonen å komme vakende.

Imidlertid kan vi glede noen av ringens ivrige lesere - og festere - med noen linjer som gjerne kan avsynges i disse mørke tider. Til nød kan den transformeres til å gjelde den edle rakfisk, men i originalversjonen som følger så er det vår kjære, enkle men mulighetsrike sild som skal hylles.
Så derfor, siden årets sildebordsesong neppe er over, vil vi gjerne dele følgende enkle linjer med dere:

O sild med din glede

O sild med din glede og deilige lyst,


Vi hilser deg alle velkommen


Vi ønsker deg alle med jublende røst


Ti tusene ganger velkommen.


Vi klapper i hendene…

Vi vandrer så lenge i mørket omkring


Og drømmer om lysere tider


Nå samles vi atter om bordet i ring 


og fyller vår gane omsider


Vi klapper….

Av hav est du kommen, til jord skal du bli


På veien du er idel glede


Ditt nærvær det får hver en tunge på gli


Det lyser hos alle tilstede.


Vi klapper…

Du svømmer så skjønt i en lake så smukk


Med sennep og sur-søte sauser


Om bukskinnet strammes og halsen blir tjukk


Vi stapper deg inn uten pauser


Vi klapper…

Om ei ikke alle som auren er skjønn


Ei heller begjæres som laksen


Vår sild, du oss metter, du fyller vår brønn


Vi stapper oss fulle som kaksen.


Vi klapper….

Så rekker jeg deg da med glede min sild


Kom skynd deg, gi meg en tilbake


Med gaflen jeg lemper så gjerne en til


Ja sann’lig, den sild kan oss smake!


Vi klapper…