0,14 Kroketjønn

At fluefiskerens gleder er flerfoldige har vi vært innom ved flere anledninger.
At dette edle fiskets glede også har flere aspekter er det også all grunn til å reflektere over.
For det første har fluefiskeren en intens forventningsglede - vissheten om det som skal komme er en glede man kan leve lenge og forventningsfullt på.
For det andre selve opplevelsesglede: Være der, oppleve dette vakre, store, forunderlige. Fluens flukt og aurens tilslag. Eller mangel på ...
For det tredje: Erindringsgleden. Ettertanken, dvs ettergleden, sinnbildene, den indre filmen som går i loop, og hvor alt blir vakrere, varmere, skjønnere og viktigere for hver gang filmen snurrer.

Er man riktig heldig og vender hjem med fangst får man hele gledestriaden en gang til: Avnytelsen av fluefangsten. Måltidet. Vinen. Den gode mettheten.

Og er man enda heldigere vender man tilbake sammen med sine fiskervenner. Man får gledestriaden enda en gang! Vennskapet. Smilene, De varme kinn og glade ganer. Sangen. Den stille ro som senker seg over selskapet. Forventingene på hjemvei,opplevelsen når vi er sammen, erindringen og minnene i etterkant

Det er som om vannene selv roper høyt hurra. Tre ganger tre. For gleden.

I erindringsgledens lys bringer vi noen vers fra en av sommerens større begivenheter. Fra en sommeravten ved Kroketjønn:

Jeg sto ved kveldsblanke Kroketjønn,
da smalt det på en skikkelig bjønn.
Fyren var hissig, hogg tak i flua,
en tvilende fisker gjenfant trua.

Kampen ble lang, auren var vill,
fiskeren var ei heller snill.
Fot for fot måtte kjempen vike,
fiskeren nærmet seg himmelriket.

Da den så hoven raste den ut,
skulle du vinne, du Storegut?
Men utstyret var av den rette sorten,
beistet tapte – for 0,14.

(mer)