Svøm Aure, Svøm!

Det rumler med veldig kraft
Det gjærer som druesaft
I Gaia's store vom
Av munnen står det fråde
Hun roper ut om nåde
Men hun har fått sin dom

Hun spyr ut eder og galle
Forbannelser lar hun gjalle
Mellom fjord og fjell
Hun lar sitt glødende indre
Rase mot alle hindre
I et kokende fossevell

Da er det som hun kjenner
Solen med varme hender
En mild og underlig bris
Hun føler seg varm og rar
Selv nå, i Februar,
Smelter den urgamle is

Hun legger seg ned for å dø
Hennes tårer blir til en sjø
Det er ikke lenger en drøm
Sjøen fordamper vekk
Tilbake blir bare en bekk
Svøm aure, Svøm!!!

togu