Glad og yr og sønna i sinnet;
kiler og klør i kastearmen.
Kjenner en fyr som kan kaste og binde -
som venter intenst på varmen.
Istedet kommer
nordvesten og blesten.
Hvor ble det av
farten og festen?
Og hva med resten -
vakene?
Og den rødprikkete gjesten?
Tror og håper, elsker, elsker ikke.
Helt til jeg sprekker. greier det ikke;
vente lenger nå,
bare må.
Kaster opp
kaster ned
kaster mer
enn jeg bør.
kaster til armene verker,
til håndbaken blør.
Vind i seil
vann i hår
vet ikke
kan ikke
huske når.
Skal det egentlig skje?
I år?
TØRRFLUEMOEN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar