Ingen

Årets første junikveld ble tilbrakt ved Skapertjern ved Spikkestad.
Nydelig vær, klekking og vak.
På hustruens spørsmål var som vanlig svaret - Ingen.
Samme kveld lå følgende dikt i mailboksen, inspirert av en videosnutt fra en viss park i Oslo.
Vi deler med glede diktet:

Ingen

"Hva heter du," spurte kyklopen?
"Mitt navn er ingen," sa mannen.
"Da kan du passere," var svaret,
Risset som skrift i sanden.

Jeg mintes den gamle fortelling
på vei inn i dette diktet.
Også han jeg søkte var borte
selvom han var i midt i sikte.

Sikte fikk jeg av snutten
som Morten sendte oss alle.
En snutt med film av en fisker
fikk meg til å smile og tralle.

Han stod der i Frognerparken
og fikk en ørret på kroken
feit og flott, glinsende våt
tatt ut av eksamensboken.

Ofte er jeg ved parken . . .
.. hva skulle jeg denne gang gjøre ?
noe jeg ikke har gjort før.
Ta katten i halen og kjøre.

Jeg ruslet nedover parken
og tittet etter et vak eller to
av ørret vi så i snutten
og humret, smilte og lo

Stod der med kruset i hånda
og slurpet litt kaffe og veidet
inn under trærne på stranda
- stod musestille og speidet

Men ørreten var der dessverre ikke
Den ville nok ikke vake.
Litt skuffet slupret jeg kaffe,
med ett mistet tomheten taket.

Jeg hørte det deilige, fine: PLASK!
Vil du være med på å vedde?!
Det var ingen herlig ørret !
Det var en våryr gjedde!!

Den ble stående der ved stranda.
Og varmet seg mens den blunda.
Der gikk den i ett med kvister og løv
Som om det var ingen på grunna.

Kristian