Et fiskedikt roper på en melodi

Det hender - dog ikke ofte - men det hender en sjelden gang at redaksjonen kommer i tvil.
Denne gang gjelder ikke tvilen de poetiske og eller de sanglige kvaliteter.
Denne gang er tvilen knyttet til navngivelse av levende og ekte fiskediktere (men obs, det er ikke snakk om en enkel Nansen, om vi kan formulere det slik).

Dog allikevel, på tross av tvilen, siden det er en av ringens ivrige bidragsytere, dvs både til fiskediktringens og til ringens mange jule- og andre bord, og ikke minst fordi han også er an av de aller ivrigste fiskerne, så feier vi all tvil til side, og publiserer til og med i glede følgende linjer og vers. Selv om det altså kan gi et noe skjevt bilde av redaksjonens samlinger.

Vi gjengir mailen i sin helhet:

Hei redaksjonssekretær,
I beste Hank Williams-ånd vil jeg gjerne publisere følgende dikt:

svirebrødre spiller høyt og skråler
gundersen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men gundersen er fyllesjuk og klein

jeg hadde knyttet flua på mitt snøre
jeg hadde løftet stanga til sitt kast
da hørte jeg de rope mot mitt øre
en bønn om edle dråper og en rast

svirebrødre spiller høyt og skråler
lindrupsen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men lindrupsen er fyllesjuk og klein

den hand som løfter handa for å skåle
den skulle holdt sitt grep rundt hov og stang
den skulle fått sin varme ifra bålet
den skulle landet kubber dagen lang

svirebrødre spiller høyt og skråler
eriksen er sliten, han vil heim
snart skal hans skalle møte solens stråler
men eriksen er fyllesjuk og klein


olav “neverendingseason” thomassen