Redaksjonen har igjen mottatt et sangbart fiskedikt som beveger seg i grenselandet for hva vi vanligvis sender ut. Diktet har imidlertid poetiske kvaliteter som gjør at mulige assosiasjoner i retning Nansen heller får tåles. Redaksjonen begynner dessuten å bli vandt til krass kritikk, og stålsetter seg.
Kjære redaksjonssekretær:
Noen ganger må selv navngitte fluefiskere ta en nansen:
himmelen, plantene, myra
døgnfluer, klekking og sang
fisken glir stille langs myra
fiskeren løfter sin stang
alt vil han kaste mot vaket
kjærlighet, avmakt og lyst
nølende slipper han taket
gundersen blotter sitt bryst
naken står kroppen og dirrer
armen blir ett med sin stang
øynene ber mens de stirrer
dagen er tidløs og lang
olav “syv lyr på en rosa muddler forrige helg” thomassen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar