Krokfri flue

Kjære fiskedikt-venner,
Det er tydelig at det nye året virker inspirerende på mange av dere. Tross møkkaværet som har fordrevet skiføret her på Øslandet. Eller er det kanskje nettopp regnet som har forløst kreativiteten hos fiskedikterne?
Nå har vi faktisk igjen kø for publisering, og det er en luksus vi gjerne nyter oftere.
Vi begynner med følgende brev til redaksjonen, med påfølgende lyriske innspill:

Vyrde redaktør
Ein venn har nett byrja å arbeide i WWF. Det har fått meg til å tenkje meir kring det levande livet og korleis vi tobeinte pinar og plagar alt anna liv berre for å more oss sjølve! Slike tankar er ikkje greie å ta inn over seg for ein sportsfiskar. Spørsmålet vert difor: korleis kan ein halde fram? Må ei legge ifrå seg stong og snelle? Må ein skifte fritidssyssel - td. køyre motorsykkel eller sigle? Nei, slikt er ikkje naudsynt. Ein kan halde fram langs bekk og tjønn, men må leite fram ei anna glede - gleda ved berre å erte fisken.
Eg ynskjer med hosståande tekst å spore til ein lyrisk debatt om saka.

Junius Maltby d.y

Krokfri flue
Eg
ber deg
du auresjel
abborpinne

Om forlating
ber eg
for liv
som no berre er
minne

Eg ber også
deg
makk
som vreid deg
i vånde
når eg tredde deg
kroken
og drukna deg
sakte - umogleg
å ånde

No svingar eg
lina ved bekk og
tjønn
og kjenner det
sant
når eg får i
lønn

jublande vak

fisk
trygge i
trua

kan
kysse i kveldsstilla
krokfrie
flua

j.m. jan08

Usigelig vakkert! Vi takker for dette dypfølte, angerfulle og ærlige bidraget til vår felles forståelse og medfølelse.
Og vi forstår at en av våre tidligere så glade ganer (man kan faktisk driste seg til å si aller gladeste - og glupske - ganer) nå har valgt vegetarenes vei. Det er ingen grunn til å betvile den oppriktige fortvilelse som ligger bak slik et valg. Og sterke vilje til forsakelse (og tro?).
Men jeg må samtidig spørre dere, Fiskediktere, deles denne fortvilelse og nød med flere? Er det andre som vil velge å følge vår broder på den grønne vei?
Eller vil vi tvert imot se at det reiser seg en skog av stenger, man skal ikke se bort fra at mange til og med vil ha dobbelkroker, for å uttrykke at vi ikke leker fisketur? Ei heller at vi føler behov for å vandre grønnsakenes vei?

Vi ser fram til den videre oppfølgingen av dette så radikale og dyptloddende bidrag til Fiskedikternes egen selvforståelse, samt til forståelsen av både fiskets, diktningens og ikke minst - krokens betydning.

Takk broden Junius, tillykke på ferden, må det gå deg godt, og må dine brødre og søstre i Ringen ta din sorg og nye livsanskuelse til ettertanke - men kanskje også se det ropet om hjelp vi aner både i, mellom og under linjene.

På vegne av vannvittig mange,

Morten Eriksen
Redaksjonssekretær