TIL SALMO TRUTTAS MINNE

En ørrethann og en ørrethunn
står i kulpen, helt på bunn
Da lander det en flue,
større enn de før har sett.
Men hannen, som er god og mett,
lar den kun beskue

'Ta den du, min Salmo Trutta'
Og hun som jo er en gutta,
tar den med et smell.
Men for sent ser hun snøret
og ingenting kan hannen gjøre.
Hun gjør sitt siste sprell

Han lurer på hvor hun ble av
Hun fikk jo ingen egen grav,
men steg kun opp av vannet.
Han tenker at vi sees igjen,
men vet nok ei at himmelen
det er en stekepanne
togu