Gammel Oppland

I Opplands gamle skoger
ligger det et vann.
Der møtte jeg en kveld
denne underlige mann.

Jeg følte meg litt fremmed
der i hans lille rike.
Helst så jeg ingen andre,
men ville ikke vike.

Jeg kastet ut mitt snøre,
og fisken den bet på.
Men kjente ingen lykke
og ville til å gå.

Da hørte jeg han rope:
‘Kom over hit da!’
Han hadde noe i hånden,
en flaske Aqua Vita.

Det var som isen smeltet
i en og samme stund.
Gammel Opland het den,
som åpnet opp min munn.

Jeg fortalte ham om alle ting.
Om hemmelige steder.
Vi frydet oss så hjertelig
i våre felles gleder.

Jeg våknet neste morgen,
grepet av en angst.
Borte vekk var mannen,
fluer, stang og kveldens fangst.

Da så jeg denne lappen,
og fikk meg en på trynet:
‘Takk for denne fine kveld!
Hilsen Fiskeri-oppsynet’.
(Togu)