Fiskerens trøst

Jeg gikk der og småfrøys,
hang litt med hue,
ikke et eneste
napp i min flue.

Våt på kneet,
vondt i ryggen,
dete eneste lyspunkt
var fravær – av myggen.

Da i mitt indre
jeg hørte en stemme,
hjalp meg den sære
auren å glemme.

Nå må du slutte
å sutre, din svekling,
husk, du er kysset i ganen
– av krekling.

Glemt var de mange
timer med stanga,
glemt var auren
jeg ikke fikk fanga.

Igjen var jeg fylt
av det gode begjær,
lot meg villig forføre
– av bær.
mer