Kjempetorsksyndromet

Redaksjonen har fått inn et interessant og følelsesladet innlegg med et dertil følgende dikt som vi velger å la stå ukommentert i denne omgang, selv om vi nok vil vurdere å komme tilbake til saken ved et senere tidspunkt.
Og vi ser ikke bort fra at andre vil gjøre det heller. Ryktene vil nemlig ha det til at en av våre ivrige lesere og bidragsytere i den sørlige landsdelen hadde en 2,2 opplevelse i helgen! Og det var ingen torsk! Vi sier ikke mer. Foreløpig.
Men altså, helt for forfatterens regning bringer vi i dag følgende videre til våre lesere:

"Jeg må først som sist vedgå at jeg primært er saltvannsfisker. Det er dragningen mot torsk, makrell og steinbit som lokker meg til å feste agn til snøret og la det stå til. Dette skjer til gjengjeld ganske ofte. Provosert av redaksjonssekretærens Store-Aure-syndrom har jeg følt et behov for å gi uttrykk for den viktigste motivasjonsfaktoren som gjør meg -- og mange med meg -- i stand til år etter år å sette ut på et forblåst hav, med fingre som er forfrosne og oppskrubbet etter å ha håndtert gjenstridige blåskjell, på jakt etter ... kjempetorsken. *

* En norskevits som gikk i Sverige på 70-tallet lød: "- Hva heter filmen "Jaws" på norsk?" "- Kjempetorsken." Veldig morsomt på svensk, uforståelig på norsk.

Nåvel. Her følger mitt syn på saken.


Kjempetorsksyndromet

Du tror kanskje at du omsider har vunnet
når torsken har sprellet sitt siste sprell
Langt ute i fjorden fisketuren munnet
ut i noe som bare kan kalles hell.

Men bakrusen kommer som tyven i natten
og melder seg som en grusom idé
Kanskje meningen med den kosteligste skatten
var at dens erobring aldri skulle skje?

For håpet er det som gir livet sin gnist
av lykke og trøst og skrik og skrål
Det sies at det som teller til sist
er å sette seg umulige mål.

Med fangsten i bøtta går du på din vei
men med ett piper din mobiltelefon
Du fnyser av historien om en femten kilos sei
Er du rammet av et kjempetorsksyndrom?

Men når fisken forlengst er spist og fortært
og du igjen setter agn på linen
skjønner du at du noe viktig har lært
som neppe bare skyldes vinen.

For ute på havet blant holmer og skjær,
har du hørt av kloke menn,
finnes det en gammel torsk så svær
at kroker aldri har lokket den.

Så spis din fisk med lyst og begjær,
dens kropp - ja, dens hode hvis det kreves.
Den ufiskede fisken er fortsatt der
og håpet er aldri forgjeves.

Thomas he
Også kjent som mannen med Storeulvsyndromet