Det våres

Du hører det knase
i tørre greiner
og gammel snø.

Du ser isen ligge der
med en liten råk
i elveosen.
Du vet det er for kaldt
i vann som i luft.
Allikevel sniker du deg sakte
mot den vesle steinen.

Du kjenner suget bre seg
i kroppen.
Du famler febrilsk
med skjelvende hender,
fikler for å få snelle og snøre
på plass,
får knapt bundet flua
på fortommen.

Så ser du flua suse,
i vakre, vårskjelvende sløyfer.
Du ser den lande,
du ser den ligge der,
lekkert tilstede,
for deg og for dine venner
i dypet.

Du er der,
på riktig sted,
og for deg er det riktig tid.
Du har ikke kommet
til feil
klode.

Du er bare
litt tidlig
ute.