Krokfri flue 2

Mange vil sikkert huske det følelsesladede bidraget ”Krokfri flue” fra vår venn Junius Malteby, mannen med sans for de syv hav og et mer oppfinnelig målføre.
Som en oppfølger bringer vi i dag et nytt bidrag i samme genre, dog i en mer urban språkform. Bidragsyteren har ønske å være anonym (det kan muligens skyldes at han ennå ikke har nådd fram til det mål han har satt seg). Man kan absolutt finne bidraget relevant til de sisteukers kjempe…orientering.

Krokfri flue 2
Det begynte med noe jeg leste,
en gang, i en gammel bok.
Det handlet om å ha og å være,
var skrevet av en som var klok.

Men lenge jeg virret i verden
urolig og rastløst omkring.
Visste ei hva jeg søkte,
trodde det handlet om ting.

En dag mine venner åpnet,
en ny dør i livets hus.
Fluefiskets mysterium,
elveleier med grus.

Fra da av var dagene bedre,
livet var relativt bra,
lange turer med gutta,
fangst som gjorde meg glad.

Det handlet om flere og større,
ukjent var ordet nok.
Stadig bedre redskap,
vi jaktet gjerne i flokk.

Men var det dette jeg ville,
strebe etter mer og mer,
aldri ha det helt stille,
alltid tenke på fler?

Da med ett jeg husket
noen ord fra den gamle bok.
Om det å ha. Og å være.
Nå fisker jeg helst – uten krok.

De største beist jeg fanger,
de fanger jeg i meg selv.
Jeg står der og hviler i stillhet,
Og kjenner at alt er vel.
(anonym)